Oh jul med din glede!

Yes, jeg har litt tid til rådighet!!
Har jo mye tid hvor jeg bare sitter og koper på TV, men da er som regel armene okkupert med en ammende baby. Vanskelig å blogge da.
Men nå sover begge gullungene, men det gjelder å være effektiv, for han har allerede gryntet litt for å minne meg på at han nok snart vil kreve litt oppmerksomhet.
Han er veldig snill altså. Nå fikk jeg han kanskje til å høres krevende ut, men han er 3 uker gammel - klarer ikke så mye selv enda. Ergo: han trenger mye mamma-tid. Og det er vel også meningen med min tilværelse, og ifølge mange er det også meningen med livet: befolke verden og oppdra avkommet sitt.
Og det er jo givende da! Overaskende givende og hyggelig og morsomt og slitsomt og hjertevarmende og i det hele tatt emosjonelt sterkt!
Er svært emo om dagen - merker jo det. Gråt to ganger under gaveåpning juleaften, tåler nesten ikke lese nyheter, blir for sterk kost rett og slett. Og grubler mye over dette at man faktisk har lagd sin egen familie! 
Dæven, det er sterk altså!!

Spennende med juletre når man er 15 måneder gammel!

Tid for å leke med julegavene!

Vakre tante koser seg med lilleknert

Velkommen til Camillas kjernefamilie! Mor, far og to barn. Tiril og Mr X. Vi har stasjonsvogn og hytte på fjellet. Vi har fisk til middag minst to ganger i uka.  Vi liker å se 21-nyheten på TV2.
Haha, sånn har det blitt. Og det er helt nydelig!
Jeg skjønner jo nå hvorfor folk lever dette såkalte A4-livet. Det gir jo mening! Tenk at jeg skulle sitte her i pysjbuksa foran TV'en og trekke disse konklusjonene...
Jeg - som skulle bli Camilla, eventyreren! Reise og lage dokumentarer og virkelig kjenne at man lever! Oppdage stammer i jungelen som aldri har sett folk, krysse ørkener, redde barn i Afrika, ta unike bilder av hvalhaier...
Eller bo i en tre-roms på Torshov med samboer, to barn, fast jobb i kommunen og formidabel gjeld. Hehe, det funker det og! Funker bra! No one's more suprised than me!

Undertegnede på" jobb", selv på juleaften!

Men kanskje jeg også skal skrive litt om jula? Nei, den er her jo hvert år. Kan legge med noen hyggelige bilder kanskje? Og takke for strålende gaver, god mat og hyggelig selskap!
Og der begynner det å sprelle og pipe i bagen... Fram med meieriet!!

Fortsatt god jul folkens, og takk for det gamle! Blir vel kanskje ikke noe skriverier før neste år nå...

Puuuuuh...

Det er hardt å være mor til to små gitt! Har jo omtrent ikke alenetid, derfor er det litt stille her nå... Enten henger det en i puppen, eller så er det mating, leking, bleieskift, husarbeid.... for ikke å glemme at jeg også må fores og vaskes innimellom.
Men det går jo bra! De er jo så snille. Tiril bare koser med lillebror, og smiler søtt hver gang hun ser han. Hun er litt mer morsk når jeg ammer, men ikke så mye. Jeg er imponert!
Og amming blir det mye av... Herregud som han spiser! Har jo fått DE hyllene!! kan ikke huske at de ble så sprengte sist, men det ble de sikkert. Og når man snakker om sola... nå begynner det å pipe borti sofaen her. Får skrive litt fort!
Men er jo glad jeg har melk da! Selvom det sikkert lukter surt meieri av meg om dagen...
Får skrive mer siden, men alt er bra med vår lille kjernefamilie.

Står fortsatt litt fast på dette med navn da....

Lillebror har kommet!! Beskrivelse av fødselen for de som måtte være interessert...

Lillebror ble født i går, søndag 5. desember kl 11.06. 3860 gram og 54 cm. 

Som alle fødsler, så var det tøft! 

Som sagt så begynte riene 04.30. Vi kom til ABC-klinikken  litt før halv ni, men da begynte jeg å få mase-rier. Hadde 2 cm åpning. Fikk lagt meg i karet rundt 9 tipper jeg, og da roet det seg. Riene ble kraftige og rolige igjen - hadde litt pause mellom de hvor jeg fikk slappet av, men det skulle ikke vare lenge!

Jeg åpnet meg fort. Bebis var klar for verden!

Riene ble skrekkelig smertefulle!! Og smerten gikk aldri helt bort. Kl 10.15 stakk jordmor hull på vannet, og da gikk det fort! Herregud... jeg banna og sverta og fikk fram dyret som vel bor i alle fødende kvinner... 

Pressriene satte inn, men de ble etterhvert så korte... så når hodet begynte å titte fram, ble jeg nødt til å presse uten rier. Sitat jordmor: " Kroppen hjelper ikke til, så nå går det på viljen!"

"KOM UT JÆVLA BABY!!!!" (Sitat meg...) "Jepp, det er spiriten!" ropte jordmor tilbake!
Herregud så vondt det gjorde... Gidder ikke å pynte på dette. Det var helt forjævlig! Å føde uten smertestillende var tøffere enn jeg trodde. Visste jo at det var vondt, det var jo vondt sist også... men det gikk så fort, og da blir det jo mer intenst også. Tenker på en venninne som fødte to timer etter første rie... Mamma mia, klarer ikke forestille meg hvor vondt det må ha vært!

Jeg husker faktisk at jeg under fødselen tenkte: "Fuck likestilling!! Menn har faen ikke rett på like mye permisjon når det er vi som går gjennom dette helvete!!"
Haha, er det mulig og tenke på det da? Har jo vært så mye i media i det siste... og jeg klarte å irritere meg over det mens jeg fødte! Men jeg syns jo jeg har et poeng da... Likestilling er vel og bra, men vi ER ikke like. Man kan argumentere til man blir blå i trynet, men mor er gravid i 9 måneder, hun føder barnet og hun ammer i x antall måneder etter det. Kroppen trenger tid til å bare gjøre dette i en periode, jeg syns ikke man skal ta fra henne noe av denne tiden. Gi heller mer permisjon til far i tillegg.

Men, tilbake til fødselen, 50 minutter etter at vannet var tatt, så var gutten vår ute.
Han hadde navlestrengen rundt halsen, så det ble litt hektisk på slutten. Jeg presset alt jeg kunne uten rier, mens jordmor dro i bebis så pappaen trodde nesten hun rev av han hodet! Stakkars... det ble litt traumatisk for han også. Har et vagt minne om at jeg beit i hånda hans... kan ikke ha vært godt.
Når babygutt endelig kom ut, var han helt lillagråblå og slapp. Han ble lagt på brystet mitt av stressede jordmødre og jeg ble bedt om å blåse på ansiktet hans for å stimulere pusting, mens de styra med navlestrengen. Pappaen fikk klippet snora, den ble klipset, men så glapp klipsen og blodet spruta... herregud. Alt ble så dramatisk!
Så løp de ut med bebis, mens vi - sjokkerte og utslitte - satt igjen med klinkekule-øyne og tusen tanker virrende rundt. Så kom morkaka og badekarvannet ble rødt av blod... Haha ikke for sarte sjeler dette her!
Jeg kom meg skjelvende ut av blodbadet og hjulpet over i senga hvor nål og tråd ventet.
Skal være grei og ikke skrive så mye mer om dette jeg..  men det hadde faktisk gått ganske bra. Så kom bebis tilbake, litt sunnere i fargen, pustende og med spørrende blikk. Alt bra. Gudskjelov...
Og siden har det gått i soving og amming.
Jeg og lillebror er igjen på Ullevål hotell nå, mens pappa'n reiste hjem til storesøster i dag. Hun kom på besøk i går, og det var litt vanskelig for henne tror jeg. Vi fikk både kos og deng, men hun hadde en kos til lillebror. Blir spennende når vi kommer hjem i morgen...

Tiril hilser på lillebror med hjelp fra farfar

Men nå rører det seg borti krybba her. På tide med litt mat!

NÅ er vi igang! Tuller ikke!

Riene begynte vel ca kl 0430 i natt. Eller, de begynte så vidt i går kveld. Har fått oss noen få timers søvn. Naboen har hatt julebord, så det var ikke bare bare å sovne. Hårda tider dette...
Gudskjelov så er Tiril hos sin bestemor i natt - bra timing! Må skynde meg å skrive før neste ri. De er superintense! Mer enn sist tror jeg. Litt mer rett på nå.
Er jeg rar som skriver her nå eller?? Har jo litt pusterom innimellom. Fint med dokumenatsjon...
Saccosekk er gull!!
Og den fødselsforberedende kvelden, i kombinasjon med verdens beste samboer!!
Unnskyld til barnevakter som vel kommer innom senere at det er så rotete her...
Namnam fikk rundstykke med brunost og kakao... Deilig-
Har intervaller på pluss minus 5 minutter, og de varer ca 1 minutt visstnok. Syns det virker kortere jeg! Så rart--- De er dritvonde!
Men supersambo stryker meg på ryggen og tar tida og er moralsk støtte.
Nå er det visst 3,5 minutter. Og jeg har ikke sjans til å snakke under en rie ihvertfall!
Tenk... neste gang Tiril kommer hjem så hgar hun en lillebror... Håper hun blir glad for det. Så rart... Lille gode Tiril...
Jaja... Kryss fingrene for at alt går greit!! (det gjør det sikkert)
I'll be back...

En bedre dag :)

I dag har jeg blitt godt ivaretatt av Helsenorge.
Hadde et par rier sent i går kveld, og trodde vannet gikk i natt, så jeg kontaktet ABC-klinikken hvor jeg har fått plass. De ba meg komme på en kontroll i dag.
Så da gjorde jeg det, fulgt av min tålmodige mor, mens barn og samboer ble hjemme for å pusse nesene sine.
Trodde det bare skulle bli en kjapp sjekk jeg, maks en halvtime. Men neida, på ABC ble det sjekk av alle vitale mål, måle-belte-ting på magen som målte og gjorde flotte ting før jeg ble sendt til Føde-et-eller-annet hvor jeg først hadde konsultasjon med enda en jordmor som kjente og målte, før det til slutt kom en ung kvinnelig fødselslege. Og det hele var så hyggelig! Helt sant! De var så søte alle sammen, og jeg lo og koste meg. De styra med apparater og underviste hverandre litt, og vitsa. Og de syns det var morsomt at jeg syns det var så festlig at de hadde kondom på ultralydstaven - for det var det ingen andre som hadde syns... og i det hele tatt. Var rene venninnetreffen!
Men det var litt vondt og da...
Man bruker ikke akkurat silkehansker når man skal kjenne og styre og kanskje prøve å framprovosere litt action...

Blir dette litt intimt eller?
Intimgrenser forsvinner jo helt når det kommer til fødende kvinner... Sjenanse legges i en skuff, her er det instinkter og ren anatomi som gjelder! Ikke no' dill dall!
Veldig greit egentlig.

Men.
Resultatet av alle disse undersøkelsene, ble at vannet var fortsatt på plass, bebisen lå godt til rette, alt så fint ut - det var ganske tydelig en usjenert gutt, og han veide i følge målingene 3680 gram.
Hjelpe meg, han begynner å bli stor! Tiril var jo bare 3274 gram...
Og, som om ikke det var nok - at jeg fikk jordmødre og fødselsleger til å undersøke meg litt sånn på sparket, på en lørdag - så får jeg komme tilbake på ABC på mandag og få modningsakupunktur! ...om det ikke har skjedd noe innen den tid da.
Og ikke nok med det: alt dette har ikke kostet meg en krone!!
Fantastisk.
Så deilig med en dag hvor det har skjedd noe i svangerskapets tegn!
Så nå føler jeg meg bedre. Nå kan jeg vente litt til. Nå har vi en plan føler jeg :)

Åååh det var så stille og fredelig på ABC i dag. Hadde vært fint å føde der i dag. Så stoooore fine rom, stor seng og badekar og nesten gulv til tak-vinduer... Jaja. Det skjer når det skjer. Og det skjer vel snart.
Fant et bilde av jordmoren min faktisk! Veldig søt og flink :) Det er hun til venstre...og bare for ordens skyld: hun til høyre er IKKE meg.

Frustrasjoner!

Begynner å bli f r u s t r e r t!
All vondten jeg har, er mens-lignende smerter som særlig kommer om natta. Ingen rier.
Tiril er bedre, men samboer er verre. Dvs, han begynner å bli syk... Og jeg begynner å kjenne det jeg og. Lugger litt i halsen, hodet kjennes tungt, snufsete....
Neeeeiiiiiii viiiiiiiil ikkeeeeeeeee!!!!!!
Hva gjør man hvis man er syk når man skal føde da?
Noen med erfaring? Må jo være et helvete!
Faen ass...
Begynner å miste all optimisme. Vi har vært så mye syke i høst, er dritt lei! Sånn er det vel når man har et barn som har begynt i barnehagen... Skikkelig dårlig planlegging å drive å føde barn da.

Og hvordan henger dette sammen egentlig? Er det barnet som bestemmer når det er klart for verden, eller er det mor? Fant et klipp fra Schrødingers katt som var litt interessant faktisk: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/119621/ 
Det er mange faktorer som spiller inn: morkaka, muskelcellene og livmormunnen hos mor, og hos barnet er det et eggehvitestoff som utskilles i fostervannet når lungene er ferdige, som oppfattes av mor som dermed setter igang fødsel.
Ja da hjelper det lite å løpe i trapper så vidt jeg forstår. Men når det gjelder sex, så er det visst et stoff i sæden som kan virke stimulerende...
Klippet er fra 2005, og da hadde de ingen sikre svar. Er visst et hett forskningstema. Er veldig interessant da! Jeg har tenkt en del på det de siste dagene ihvertfall.

MÅ IKKE BLI SYK!! Sitter og gomler klementiner, men klarer ikke være så veldig optimistisk nå kjenner jeg. Samboer sitter borti kroken og nyser og snufser. Stakkars oss. Og Tirilkroppen får hosteanfall om natta. To siste nettene har det vært nattevåk fra 2-5. Vi får slutte å nusse på hverandre hele tiden. Særlig!
Så som dere skjønner er det bare elende!
Og sorry for et elendig innlegg i går. Bare sorgen dette her...
Slenger med et bilde fra i går eller forigårs eller noe, hvor lillegull var litt sykere og vi slapper av meg Drømmehagen. Det er liksom litt alright med litt bilder, er det ikke det da?

Se lille syke Gullet da... Staaakaaar...

Nei folkens, dere får nyte julebordsesongen og helgen! Vær forsiktige og kle dere godt! Dumt å sovne i grøfta nå...
Så skal jeg jobbe for at neste innlegg blir litt lystigere!
Kom igjen a kroppen! Se å få igang noe action her!
Skjerpings!

Nå tror jeg tida er inne...

...til å ta seg en tur på byen!

Er vel strengt tatt ikke tiden for det, men det måtte bare følge overskriften. Hentet fritt fra en Jokke-låt, for den som ikke skjønte det.

Er på tredje dagen over nå. Går forsåvidt greit det. Er vel strengt tatt bare å nyte roen nå så lenge den varer. Og nattesøvnen. Våknet av magesmerter i natt, men ikke rier. Skjer vel litt ting og tang da.
Samboer tvinger meg til å sitte i sofaen og se på TV. Er visst ikke så flink til det - tenker at jeg burde vaske tøy og støvsuge og vaske badet og er alt klart med vogna og  kanskje jeg burde gå litt gjennom skapene? Men det er jo ingenting som MÅ gjøres... er vel et redebyggerinstinkt som rir meg litt.
Men på oppfordring fra bedre halvdel, tvang jeg meg til å se to episoder av "Spartacus". De har visst en maratonsending på lørdager, så da fikk vi tatt opp masse episoder.
Var jo forsåvidt helt greit og sitte og se litt husmorporno og spise lasagnerester fra i går!

Nei, er litt uinspirert i dag jeg. Når dagen stort sett handler om å ta det med ro, så blir det ikke så spennende innlegg...Ville bare si fra til de som lurer at "Nei, jeg har ikke født enda."

Kryss i taket!

Jeg har bakt!

Vel bakt og bakt... brukte en sånn ferdigpose med brød, og forvandlet det til et stk brød og 8 rundstykker :) Og de ble ikke helt steinharde!! Herre jemini, nå står ikke verden til påske.
Og ikke nok med det!
Jeg lagde varm sjokolade /kakao også. Det er jo nesten det beste man kan få: En skive varmt nybakt brød med smør og brunost, og en kopp varm sjokoladee....
Naaaaaaaaaaaaammmmmmmmmmmmmmmmm.
Tenkte at jeg skulle ta bilde av herligheten, men dere vet vel hvordan det ser ut. Også får dere bare ta mitt ord på at jeg ikke bare juger.

Bildebevis!! 

(Måtte ta et bilde da jeg skulle rydde vekk... Jeg hadde ikke trodd på meg så, men nå har jeg bildebevis!! Ser kanskje ikke så lekkert ut, men så skriver jeg ikke matblogg heller!)
Og ikke nok med det!
Jeg har lagd masse lasagne også!! Hjemmelagd fra skrætsj så klart. Ikke noe Toropose her. Neinei. Lasagne er liksom min bænkers-rett. Blir alltid bra. Også har vi nok til middag i morgen også - og da er den jo enda bedre! Så flott!
Så flink jeg er!
Men noen fødsel har det ikke blitt enda... Kan jo ikke rekke alt heller.
Nå blir det et desemberbarn da. Syns det er litt hyggelig jeg. Desember er jo litt koseligere enn november. Selvom det er hektisk med julekalender og julegaver og alt det der, men vi rekker vel en bursdagsfeiring oppi det hele :)
Tiril har vært hjemme fra barnehagen i dag også. Stakkars... hadde det herlige morra-trynet i dag da. Fullt av tørka snørr og puss. Men pusten er bedre, så det er framgang.
Vel, skjer ikke stort, så dette var dagens tekst.
Morn igjen.