mandag 21. november 2011

Ferie!

Tre uker innenfor murene (altså; på jobb) er unnagjort. Jeg overlevde og vel så det, men nå er det ferieavvikling.
Det blir jo å være hjemme med den lille soppen her
Hvilket er slett ikke så verst.
Men enda bedre, for en sliten småbarnsmor, er jo det at jeg får egentid etter at han begynner i barnehage om to uker :)

Gleder meg nesten ikke i det hele tatt
:D
Har, som dere allerede har sett, fått noen flere bilder av fotograf Irene Sandved Lunde. Nydelige novemberbilder fra Torshovparken. Duse og kjølige, men med masse kjærlighet. Love it!



Jada, vet jeg legger ut mange skrytebilder av barna mine (og velger selvsagt ut de beste av meg selv) men det er min blogg og jeg er sjef.
Angående den ferien... Har ambisjoner om å få ordnet bilder i album. Ligger snart 13 år på etterskudd. Faen ta digitalbilder! Har i min naivitet tenkt at når jeg hadde mammapermisjon så kunne jeg ordne bildene mine. Det har jeg tenkt i alle år... Tenk at det går an å være så dum!?
Nå tenker jeg: Hva i all verden gjorde jeg med all tiden jeg hadde før jeg fikk barn?

Kanskje jeg kan lage noen utrolig kule og spennende blogginnlegg!! Og sy noe kjempefint! F.eks. et Pippikostyme til Tiril. Hun har blitt Pippigal... Og treffe folk jeg har villet treffe lenge. Holde orden i leiligheten, lage middag til gubben, handle julegaver og sløve litt og gjøre ingenting. F.eks. sove.
Ser ut som jeg skal få tida til å gå... Kommer sikkert til å være over før jeg har sagt "kake".
Nuvel.
Tror jeg går og legger meg jeg.

fredag 11. november 2011

YEAH!

Årets høydare/nedtur for en småbarnsfamilie havnet i postkassa vår i dag; Svar på søknaden om barnehageplass...
Familien samlet seg spent rundt brevet for en høytidelig åpning, akkompagnert av skarptrommesolo.
...
eller var det litt mer "røsk-riv-hvastårdet?!!?"

YEAH!
"Vi har gleden av å informere om at barnet ditt har fått plass i ...........barnehage. Første dag i barnehagen er 05.12.2011"
På selveste 1-årsdagen til Hjalmar! Så da blir det å ta med kake første dagen :) Også i samme barnehage som storesøster. Akkurat slik vi ønsket oss :) Flink bydel!
Puuuhhhh for en utrolig lettelse!

11.11.11 har vært en bra dag. Akkurat kl 11:11 skjedde det nok ikke noe mer spennende enn at jeg tok bilde av mobilen, men det får være greit.
Hadde vært kult å bli født i dag, men det toget har gått.
Men jeg har farget håret! Selv!
Går ikke lenger til frisører for å gjøre det. Gidder ikke. For det første koster det skjorta, for det andre tar det altfor lang tid, rumpa blir nummen, hodebunnen svir og øra blir svette av skravlete frisører, og for det tredje (eller sjette?) så er det lenge siden jeg ble ordentlig fornøyd.(se tidligere innlegg)
Så da betalte jeg 159,- for gjør-det-selv-versjonen, låste meg inne på badet i en time og hadde en generell makeover (/rydda litt opp) og er kjempefornøyd!
Hurra!

Mer bra som har skjedd i dag: jeg har skaffet farsdagspresang! Digg med alt som er gjort. Det er jo farsdag på søndag, og det må vi ta på alvor. Det er jo første tobarnsfarsdag! Blir vel ikke stor ståhei, men litt ekstra oppmerksomhet er på sin plass.

Ohoi! Not to forget! Jeg er jo tilbake i jobb for pokker!  Har nå gjort unna to av tre uker. Veldig fint i grunn, med litt jobbing. Det er siste rest av pappapermisjon som avvikles, derfor kun disse tre ukene. Jeg er tilbake for fullt på nyåret. (dvs at jeg får masse Millatid i desember når barna er i barnehagen!! O lykke! Får nesten dårlig samvittighet.. Lovte far i huset at da blir det strøkent hus og middag på bordet hver dag, men da sa han; "Hvorfor det? Da har du endelig mulighet til å bare ha egentid og gjøre det DU vil!" Yes! Jeg vet det. Jeg har skutt gullfuglen. I love him!)
Men som sagt. Sunt å jobbe litt. Blir litt bløffing føler jeg. Sitter ikke akkrat på kunnskapstoppen og skuer ned på mine medsøstre for tiden. Men det går da. Ikke bare har jeg mistet kunnskap, jeg har mistet min tykke hud også. Men den savner jeg ikke så mye. Eller kanskje bare litt. Har blitt så enormt empatisk og følsom! Og det er litt slitsomt. Tar alt innover meg og kjenner på alles tragedier og triste skjebner. Blæh.
Særlig når det kommer til barn. Da er det nesten uutholdelig! Hvordan kan man la barn lide?? Nei det fatter jeg ikke.
Grøss.
Nok om det. Jeg har nok vært litt lenge inni min lille babyboble, så å bevege seg ute i den virkelig verden uten beskyttelse av en barnevogn, kan være litt brutalt. Men nødvendig.

Mer virkelighet! Vi har gått gjennom økonomien vår for å finne ut hvor mye vi har råd til at jeg går ned i stillingsprosent. Og vips, så hadde mannen laget et exel-ark ut av en annen verden! Så nå har vi full oversikt :) Og det var en vekker å se hvor mye penger vi bruker på mat! Eller på ting man kjøper i matbutikken. Tør nesten ikke si det... Hva vil dere si er normalt for en familie på 4 med bleiebarn?

Ble et bildeløst innlegg denne gang. Takk for besøket, og god helg!

Torpet, sesong 7, episode 1

 Okey, denne "sesong ditt, episode datt"-ideen min funker dårlig. Ble ikke noe skriblerier i forrige sesong, så vi hopper elegant ...