Helgesysler..

Livet med barn er ikke kjedelig. De klarer å holde deg i aktivitet hver eneste dag gitt! Bare de siste dagene så kan vi notere ned: karneval i barnehagen på fredag, tur på zoologisk hage lørdag - med et heidundranes tryn, og aking og omgangssjuke på søndag. Og enda mer omgangssjuke mandag, samt feber også. Og en del turer ned i vaskekjeller'n.
Hmmmm...
Men de søte da. Og uberegnelige. Jeg var så stolt, for jeg hadde sydd et Pippi-kostyme til Tiril til karnevalet. Men når dagen endelig kommer (og mor gleder seg nok mest til å finne fram kostymet), så vil ikke lille Pippi'n min ha på Pippi-forklekjolen...
HÆ?
Men det hjelper å furte... Fikk vilja mi til slutt!
Men så fikk lillebror på seg tigerkostymet sitt, og da ville jo Pippi være tiger istedenfor!
Da funka det med omvendt psykologi; "Ja, men da bytter vi bare da, så blir du tiger, og Hjalmar Pippi!" Niks! Det var ikke greit! Så da så.
Vi kom oss avgårde til slutt. Se så fine de er da!

Rampe-Pippi!

Herr Nilsson er med i et kjede rundt halsen :)

Lørdag var det full guffe på Zoologisk museum, som sagt. Tiril klatrer på alt hun kommer over, og står gjerne og gynger på ting, så da går det jo som det må gå. Hun tryna. Tror det virkelig gjorde vondt denne gangen. Og resultatet ble et par nye sår i ansiktet... Som dere kan beundre her.

Bildet er tatt søndag, rett etter aking og første spyrunde. Besøket vårt er en venninne fra babysvømming, og vi krysser fingrene for at ikke de blir syke også...

Og i dag... i dag har det bare vært spytørking og kosing med ei sliten liten tulle som hver gang mor kommer med spybøtta, griner ut "Jeg vil ikke!" Stakkars. Skjønner henne godt. Finnes ikke noe verre enn å spy. Så nå lever vi i spenning for å se om hun gir stafettpinnen videre...

Slik går nu dagan.
Vi spicer de litt opp med krangling med NAV, som tøyser fælt med permisjonspengene våre. Også bruker man litt energi på å finne ut om man skal ta noe videre utdanning, og om man skal flytte eller bli i byen. Vi kjeder oss ikke.
Så nå tror jeg at jeg føyer meg til forslaget til min kjære som nettopp sa (mens han hang opp de siste klærne fra vaska): "Sånne slitne småbarnsforeldre som oss, kan vel unne seg litt kos med vin og ost innimellom?"
Ja, det syns jeg absolutt!
Tror faktisk det er høyst nødvendig og påkrevd!
Hadet så lenge.
(skal prøve å skrive om noe annet enn unger neste gang)