torsdag 20. september 2012

Matt mamma.

Så er barna i barnehagen og stillheten senker seg...
Har fri i dag.
Gudskjelov.
Gikk ned i 80% stilling etter siste barselpermisjon, og det har jeg ikke angret på.  For å ha sjans til å være en glad mamma, må man ha noen pusterom innimellom. Man kan ikke bruke all hjemmetid på husarbeid heller! Man må blogge litt også. Eller bare sitte og stirre i veggen. Og ta en laaaang dusj, helt uten forstyrrelser av noen som må på do, eller som også har lyst til å dusje, eller bare har lyst til å stå å se på at du dusjer.... Og her snakker jeg ikke bare om samboer´n, men om barna også (haha).

Omtrent i det øyeblikket Tiril fylte 2 år, entret vi en ny livsstilklubb. Nemlig Oppgitteforeldreklubben.
Datteren vår har nettopp blitt 3, og trassen er høyst nærværende. Som i går, da jeg skulle hente de bedårende i barnehagen. Hjalmar er i goálderen og er easy-going (enn så lenge). Men Tiril skulle gå ned en trapp, istedenfor å gå rundt, som vi pleier. Jeg sa nei, and Hell broke loose!
Jeg kunne jo ikke gi meg! Har jeg sagt nei, så har jeg sagt nei. Hun får ikke lov til å vinne bare fordi hun går nuts! Men det gjorde hun. Totalt og over the top. Det endte med at jeg bar en hylende, sparkende, gråtende 3-åring over skulderen, barnehagesekkene over den andre skulderen, samtidig som jeg forsøkte å holde styr på lillebror som vimset hit og dit.
Åhh kjenner jeg mister all energi bare jeg tenker på det!
Innen vi kom hjem, var jeg så matt at jeg bare måtte smugspise sjokolade. SÅ var det handling og middag og alt det der. Men Tiril var så utmattet av sin egen trass på dette punktet, at det gikk greit. Gudskjelov! Og oppi en slik situasjon, skal man prøve å beholde fatningen, være pedagogisk og grensesettende, si de rette tingene, ikke banne, ikke gråte. Jeg vet ikke jeg.
Kan bare oppsummere med at oppdragelse er vanskelig!
Ikke bare vanskelig, men dritvanskelig!!!

Jeg hadde kveldsvakt tidligere i uka, da var det gubben som styrte hjemme. Han hadde ikke klart å liste seg rundt trass-monstret han heller... Han skulle være grei å gi Lille T en joghurt, men kom i skade for å rive av lokket på det! Å NEI Å NEI!!!
Da var det gjort. Det er jo T´s jobb! Så etter hyl og skrik og vræl i lange baner, fant en desperat far løsningen: Vi lager et nytt lokk! Så han fant et mellomleggspapir, smurte joghurt på det (for man må kunne sleike av lokket!) og la det oppå begeret. Funket som bare det! Hun ble smørblid!
Jeg må bli flinkere til det, tror jeg. Prøve å avlede med en annen løsning på det oppståtte problemet, istedenfor å bare tviholde på min sak. Være kreativ!
Jada. I dag tok jeg vogna til barnehagen...

Hvorfor har ingen sagt det til oss før, at oppdragelse er så himla vanskelig? Eller har de det? Men det har bare gått inn det ene øret, og ut det andre? Det kan godt tenkes. Veldig godt tenkes, faktisk. For jeg husker at jeg tenkte: How hard can it be? Det er jo bare å være grensesettende og konsekvent!
Ja, det MÅ man være, men det er lettere sagt enn gjort! Og vet du hvorfor? Fordi man er så fordømt sliten at man orker ikke ta den kampen 14 ganger om dagen!
MEN! For en vidunderlig belønning det er å se at det faktisk nytter å ta disse kampene! Når de faktisk skjønner at når mamma sier nei, da betyr det nei.
Det skjer kanskje 1 av 10 ganger, men det er det som holder en oppe.
Det, og det faktum at man elsker de over alt på jord og at de gir så ufattelig mye glede og kjærlighet.

Med barn får livet en ny dimensjon (jaja, klisjé, men det er sant!). Det går ikke an å forstå det, selvom du har barn i din omgangskrets som du elsker av hele ditt hjerte, eller kjæledyr som du kaller for barna dine. Vel, sånn var det ihvertfall for meg. For jeg har hatt begge deler, inntil jeg klemte ut mine egne små minimennesker.
Fra å være rastløs og eventyrlysten, ble jeg redebygger og engstelig. Høres kanskje kjipt ut, men jeg liker det! Er vel naturen som messer med hodene våre, skiller ut de rette hormonene så vi blir til store  omsorgsmonstre...

Her forleden fikk jeg en sms av en kollega med barn i omtrent samme alder som mine. Hun ba desperat om råd da sønnen på 3 stolt hadde proklamert for sin mor at han var i gang med å steke vafler. Og utstyret han brukte til det var, kreativt nok, mac-bookén og et glass vann.... Haha syns jeg ser det! Han heller vann over tastaturet og åpner og lukker laptopen!!
Men jeg tror faktisk at macén overlevde..!?
Jeg fersket mine gullunger i å ha funnet burken med havregryn her om de dagen. De var så mistenkelig rolige, så jeg gikk for å kikke hva de holdt på med. Og de storkoste seg med å ha helt ut alt havregrynet på gulvet, badet oppi det og spiste og koste seg.
Man blir matt, så vil man egentlig le, men det er vel dumt å vise dem. Så man går rundt hjørnet for å kvele latteren, samle seg og opptre som den ordentlige mammaen man jo er!
Lignende episoder har man til stadighet. De kler seg ut i BH-ene mine, bruker bind som klistremerker, bruker syltetøy og joghurt som ansiktsmaling, røsker ut alle kleenexene av kleenexboksen, tegner på gulv og vegger, kliner banan inn i sofaen....
Men noe riv røskende gæær´nt har de vel faktisk ikke gjort? Enda. Tror jeg.
Men det kommer vel.

Lurer på om jeg skal legge meg nedpå litt jeg.
Jeg kom på en historie bare... irriterer meg at jeg ikke tok vare på den da jeg leste den! Men den handler i korte trekk om en far som kommer hjem fra jobb og tilstanden i huset er komplett kaos! Mat, søppel og klær overalt. Tilogmed bæsj! Møbler er veltet, kjøleskapet står oppe, TV står på med høy lyd, springen står å renner... Han blir engstelig for hva som har skjedd og løper for å finne barna. De leker sorgfritt i hagen, men har fortsatt på pysj og de er møkkete fra topp til tå. "Hva har skjedd med kona mi?" tenker han og stormer opp i 2.etg. Der finner han sin kone liggende på senga, lesende i en bok. "Hva i all verden er det som skjer!?" skriker han ut! Kona kikker opp fra boka si, ser rolig på mannen og sier "Du vet du pleier å spørre meg, når du kommer hjem fra jobb, om jeg ikke har gjort noenting i dag... Vel, i dag har jeg gjort nettopp det."

Det stemmer så bra!! Man jobber og sliter, men det syns ikke! Men i helvete som det hadde sett ut om vi ikke hadde gjort noe!
Så nå slenger jeg meg nedpå en halvtimes tid, fordi jeg fortjener det.
Ha en god dag på jobb.

tirsdag 18. september 2012

Bitter, eller selektiv?

Er jeg bitter? Er det det man er når man hater folk som maler alt rosa og er som levende lykketroll. Sånn bortsett fra utseende?
Jeg har dristet meg til å kikke så vidt innom noen blogger som er svært populære,  som fotballfrue.no
Jeg får bare vondt i magen og kjeder meg til døde! Hvorfor skal jeg gidde å lese om en glansa fotballsfrues hverdag?? Det er jo reklame! Masse produkter som bare er sååå nydelige! Kan ikke vente med å prøve de!! Så nå må jeg trene, så jeg kan bruke de nye luksusspa-remediene etterpå!!
URKH!
Dette var ikke sitat, men min tolkning av hva som faktisk sto... Vil ikke havne i bråk. For kanskje er jeg bitter, men jeg er feig og.
Nei, jeg er da ikke bitter! Bare selektiv! Jeg er jo lykkelig og glad jeg! Bare litt sliten og ufresh.

Jeg har begynt å luke ut alt som ikke får meg til å føle meg bedre.
Som nyheter; de skremmer meg og gjør meg trist. Enten er det hat, drap,ulykker, uro... eller så er det sladder! Eller bare totalt uinteressant.
Ulempen med det, er jo at jeg framstår som airhead.
Blir man smart av nyheter? Nei, det blir man vel ikke, men man skjønner hva folk snakker om ihvertfall. Savner å være med i den klubben, men men. Har prøvd å se nyheter flere ganger, men ender opp med depresjon og tanker som "hvordan i helvete kunne jeg sette barn inn i denne onde, onde verden!? Det går jo bare en vei!"
Så jeg skrur av, eller setter på Ungkarskvinnen. Reeeen underholdning, ingen barnedrap eller naturkatastrofer. Bare freaks som får kjærlighetssorg av å ha møtt en dame én gang...Puuuuuhh...

Hva blir man egentlig smart av? Bøker? Quiz? Reising? BBC? Utdanning? Snart vil jeg begynne å studere litt, håper jeg vil føle meg smartere da...

Det andre jeg har begynt å luke ut er blogger som den over, samt interiørblogger (har vel egentlig aldri begynt å lese de, bare skjønt at de er populære..) og glansa ukeblader.
Jeg kommer med nød og neppe gjennom bladet "Mamma", for der er det ofte litt gode tips og historier om andre kaosmammaer, men det andre: glem det! Kan bla litt for å se på kjoler og sånt, men å lese om andre folks slanking, kosthold, handleturer, sexliv og interiør! Nei takk. Det er så pynta på at jeg orker ikke. Pleide å like interiør, men nå blir jeg bare matt. Har mer enn nok med å prøve å se overflata på bord og benker i leiligheten. Om jeg prøver meg på et stilleben blir det raskt maltraktert av fargestifter, post, ballonger, snytefiller og småløsedelersommanikkeanerhvorskalhensåmanbareleggerdetpåførsteogbestested. Nemlig på f.eks den gamle kjøpmannsdisken, som egentlig skal være litt fin.

Nå høres jeg bitter ut igjen! Men jeg nekter å vedgå at jeg er det!
Jeg vil ikke lese om andres talenter i kakebaking heller. Min flinke mann lagde et supert sjørøverskip av sjokoladekake til Tirils bursdag. Jeg la vel ut et bilde. Men så kommer en eller annen kakebaker å lager en kake av en annen verden! Sjekk ut tonerosedesign og bla ned til dere finner sjørøverbursdaginnlegget. Jeg burde kanskje bli inspirert, men jeg er for sliten. Jeg blir bare provosert! Så teit jeg er! Prøvde å finne ut om dette var jobben hennes... det MÅ jo være det!? Hun baker jo utrolige ting! Også sper hun på med hihi hele tiden... Ååååh må holde meg unna!
Hvis Tiril hadde vært i en sånn bursdag, og så skulle jeg ordne hennes selskap etterpå, hadde hun sikkert blitt skuffa. Jeg hadde ihvertfall fått prestasjonsangst!
Gøy for barna da, men likevel.. det blir så voldsomt for vanlig dødlige! Jeg klarer jo ikke å lage en kake formet som et 1-tall engang!

Dette er til Tirils 1-årsdag, og det ser kanskje ikke så verst ut, men det var et helvete!

Men men, vi har vel alle våre talenter.
Eller... har vi? Tror jeg skriver litt uten å tenke. Hva er mitt talent? Er ikke så veldig flink i noe jeg, men jeg kan litt om mye! Er det et talent?

Men tilbake til blogger. Hvorfor er disse bloggene så populære? Jeg regner med at det er for å få inspirasjon. Er jeg unormal? Er det noen flere som blir provosert?
Jeg kan tenke meg at mange liker å drømme seg inn i andres tilsynelatende perfekte liv, men... det er vel neppe så perfekt. De bare publiserer ikke dritten. Sånn som jeg gjør! Haha!
Og hvorfor gidder dere å lese min blogg? Det er vel ikke særlig inspirerende, og i dag var det jo bare dritt. Var det ikke det sist også? Men så er det vel for det meste familie og venner som stikker innom :) Min blogg vil jeg klassifisere som en dagbok-blogg. Og det begrenser seg naturlig hvor spennende det er å lese om en 38-år gammel småbarnsmors tanker og liv. Men samme det.
Nå har jeg brukt nok tid her, husarbeid forsvinner ikke av seg selv. Dessverre.
I går vasket jeg tøy, og trommelen i kjelleren trenger service. Den stopper stadig vekk, med feilkoden "Finner ikke vakuum"... hehehe flirer for meg selv og tenker " just enter my head, and you shall find plenty!"
Og av en eller annen grunn, så ble det på engelsk.

mandag 10. september 2012

ANNOYING!!

Må bare få ut litt frustrasjon! Er så mange hjernedøde skapninger som bare ser seg selv i denne verden at jeg blir helt oppgitt.
Klokka er bare 11 mandag morgen, men har allerede tre tilfeller av idioti på lista!
1) Jeg skal vaske tøy. Må bruke vaskekjeller hvor vi skriver oss opp på liste. Så vidt jeg kan se er det ledig, står noen senere i dag og noen i går, men ikke nå. Så jeg skriver meg opp fra 10-12. Jeg går ned etter en liten time og sjekker. Da har en nabo stryket over navnet mitt med pil lenger opp på lista hvor hun/han refererer til at de har reservert maskinene fra 10-17(!!!) i dag! Pluss at de hadde maskinene fra kl 16-22 i går! Hallo! Man kan da ikke okkupere vaskemaskinene i henholdsvis 6 og 7 timer? Jævla selvopptatte idioter!
Så jeg skrev det på lista. Ikke akkurat det med idioter, men at det kanskje var litt vel lenge å reservere maskinene...


Hm, nå var jeg akkurat nede i vaskekjelleren og møtte vedkommende. Det viste seg at noen hadde tatt tiden hennes i går, og at hun hadde regnet med tørketrommeltid. Så.. okey da. Det var ikke så ille. Misforståelse oppklart.
Så er jeg plutselig ikke så irritert lenger heller. Litt irriterende når jeg nå har satt meg ned for å velte meg i min egen irritasjon!
Jaja. Men jeg prøver å fortsette!

2) Jeg skal på butikken og pante flasker, men der er det selvsagt en som har hatt århundrets selskap i helgen og har stablet opp kasse på kasse med flasker, pluss søplesekker med enda mere flasker! Så der er det ikke håp å komme til før etter lunsj en gang... Bare å ta med seg tomflaskene hjem igjen...

3) Vi har en smal bakgård med en port i enden. Og nå står det parkert to biler (håndverkere?) på hver sin side i innkjørselen. Så smarte de er! Tenker de ikke på tilgjengelighet for brannbiler, sykebiler, søplebiler osv?
Kjenner irritasjonen kommer tilbake til meg nå.. Herlig! The bitch is out!

Skal til Felgen sykkelverksted nå og hente sykkelen til samboern. Vi leverte syklene våre der tidligere i sommer for totalservice. Min sykkel punkterte på innsiden av felgen like etter (selvom jeg påpekte da jeg leverte sykkelen at dette var et problem) Slett arbeid!
Og samboers girvaiere var ikke riktig justert, pluss at felgen var helt gåen. Hallo! Burde de ikke ordnet opp i dette da vi betalte over 1500,- for service!? Drittsekker.

Og når jeg er i gang:
På fredag var vi på konsert og så Joe Lynne Turner som har vært vokalist i blandt annet Rainbow og Deep Purple. Gledet meg til en nostalgisk aften da jeg i oppveksten hørte mye på Rainbow. (Er så stolt av meg selv for at jeg hørte på den slags musikk istedenfor New Kids On the Block da jeg var fjortis! Bra Camilla!)
Konserten begynte bra! Alt var vel forøvrig en opptur etter et dørgende kjedelig oppvarmingsband...
Men så begynte vel den gamle rocker´n å bli sliten... Han forsvant plutselig og den mannlige koristen overtok showet! Jeg syns ikke det var noe særlig, må jeg innrømme! Joe kommer tilbake, men koristen fyller ut mer og mer av vokalen. Lyden blir høyere og høyere og det hele blir bare et pinlig karaokeshow for en pr-kåt korist med altfor stor selvtillit.
Det er første gang jeg har hatt lyst å bue under en konsert. Jeg ble rett og slett dritsur! Jeg har da ikke kommet for å høre på koristen!? Faen ass. Frekke jævel.

Får vel bruke litt av min verdifulle tid til å hente sykkelen jeg da. I regnet. Blæh.

Men en liten opptur i all denne negativiteten er at vi tok med barna på sirkus i går, og det var veldig bra!  Vi var på en times forestilling på sirkuset i Torshovparken. To artister som hadde et slags standupshow med litt sjonglering og viste fram imponerende ferdigheter i tauklatring, huske og klatring på hverandre... Klarer ikke beskrive det bedre... Men det var morsomt og bra og sjarmerende og barna satt som to små tente lys (med hjelp av litt rosiner).
"Det var jommen en fin adspredelse i hverdagen!" sa jeg til samboer´n da vi gikk hjem, og han bare lurte på om jeg hadde lært meg et nytt fremmedord... Han er så frekk! "Nei," sa jeg da. "Men det er jo ikke så ofte vi har adspredelser, så da får jeg jo ikke sagt det heller!"
Nemlig. Så det så! Tenker den satt jeg!
Nå har jeg sitti med regnfrakken på meg siden jeg gikk på butikken i stad. Kanskje på tide å komme seg ut igjen da? Nå er han kanskje ferdig med å pante flasker også!

tirsdag 4. september 2012

Festivitetsmaraton!

En fabelaktig uke med festivitetsmaraton er vel overstått!
Utrolig koselig, sosialt og slitsomt. Samt at jeg sitter igjen med et søtsug som jeg ikke har hatt siden sist jeg hadde mens (ca to uker siden).
Hurramegrundt-uka ble innledet i fin stil med family-grillings i Langhus på lørdag ( finnes det et sted som heter Korthus??). Vi hadde barnevakt, så det var jo en lek! Fikk hjorteburgere, pastasalat og kake! Namnam :)
Dagen etter var det konfirmasjon! Veldig stas :) Endelig skulle Tiril få ha på den nye prinsessekjolen sin i et formelt selskap også!
Det var nevøen min Herman som var den stolte konfirmant (og jeg har lagt munnlås på meg selv for å ikke utbryte "Åh så stor du har blitt!!Hvor har det blitt av tiden!??" )
Så jeg sa ikke det. Tror jeg.
Stort selskap, og MASSE deilig mat som seg hør og bør.
Her er den stolte konfirmant!
Og her er noen som koser seg i selskap:
Også hadde de trampoline!!
Og ja, vi hadde med kjoleskift til Tiril...



















Mandag var ingen hviledag. Da var det svigerfar som skulle til pers, og kunne legge ett år til alderen. Men det var ganske uhøytidelig og avslappet, må sies. Deilig å få servert mat, begynner å bli vant til det nå!
Tirsdag. Hva gjorde vi da? Prøvde vel å forberede oss til de kommende dagene tenker jeg...
Onsdag: Tiril ble 3 år!! HURRA! Selskap for tanter, nevøer og besteforeldre. Pølser og tog-sjokoladekake!

 All ære til samboer for den fantastiske kaka! Jeg holder meg klok av skade, langt unna denslags! - når det kommer til baking, vel og merke. Og vogna var full av snop!
Men feiringen fikk en knekk når hedersgjesten fikk et vepsestikk på ankelen.... Stakkars liten. Ikke lett å trøste da. Selv ikke tog-sjokoladekake klarte å stoppe tårene. Men en dukke som på klingende dansk sier "Jæi elskej dej moj!" og " Gi mæj en knos!" gjorde underverker! Vår datter er en kløpper i dansk!
"Jæi elskej dej moj!"
Torsdag: BARNESELSKAP!
Undertegnedes første vel og merke. Presset var voldsomt, men jeg taklet det. Så vidt. Sjørøver-kaka ble skjev og pølsene sprakk, men det var samboers ansvar... Han stengte seg også inne i boden da han ordnet "fiskedam" til godtepose-fisking. Men takket være hjelpsomme og fnisete nabojenter fikk vi kommet ham til unnsetning. (hengte jeg ut ham litt nå? Ikke meningen, han var veldig flink! Hva gjorde jeg egentlig??)
Alle de inviterte møtte opp, og alle hadde med gaver og godt humør! Ikke alle kjente hverandre, men det gikk strålende!
Sjørøverskip med kanoner og rosa hav! (Rosa hav var mitt "mesterverk")

Skattekiste med gullpenger. Den ble forøvrig donert til jobben...
Men også denne dagen fikk hedersgjesten seg en trøkk. Hun kræsjet med lillebror og en tann løsnet. "Jaja, hvorfor laget jeg ikke gelé!", tenkte jeg da!, Men kake er ikke så vanskelig å spise, så det gikk bra.
Gaver åpnes i det momentet man får de!

Tøffe Hjalmar var med og koste seg! Syns det er noe veldig "Titten Tei" med dette bildet...
Jeg tror alle koste seg, og tiden suste av sted! To timer hadde vi satt av, og det var så vidt vi fikk "pølset" og "kaket", åpnet presanger og fisket. Litt frilek, og hadetbra. PUH!
To passe gå´ene unger som satt med stivt blikk i sofaen etterpå.
Fredag: Aner ikke hva som skjedde... Var hjemme med arvingene; planleggingsdag i barnehagen...
Lørdag: Jobb (Hurra for turnusjobbing! - not)
Søndag: Vi runder av med bursdagsfeiringen til barselgruppevenninne Olivia som da selvfølgelig også blir 3 år. 
Spist pølser og kaker så det rekker for en stund nå. 
En herlig uke, men deilig å kunne vie en større del av dagen med å subbe rundt i joggebuksa igjen.
Takk alle som vi har spist kake med!
Burde sikkert avslutte med å si at jeg må slanke meg og trene og den slags. Men jeg dropper heller å gå på vekta.
Har begynt å sykle til jobb da! For holde for en stund. Det tar tross alt 10 minutter.

Torpet, sesong 7, episode 1

 Okey, denne "sesong ditt, episode datt"-ideen min funker dårlig. Ble ikke noe skriblerier i forrige sesong, så vi hopper elegant ...