Innlegg

Børstingmester!

Bilde
Jeg er bare nødt til å skrive et innlegg til så jeg blir kvitt det merkelige bildet fra forrige innlegg... Camillasspytørker-fjes.
Jeg skjønner at dere har lurt fælt på hvordan det har gått på hytteturen til Dovrefjell. So here it comes!

Fredagen ble brukt til å organisere og pakke til den store gullmedaljen. Pakke for barna, pakke ut i bilen, pakke for meg selv, organisere barnevaktslogistikk...
Ja. Det gikk sørgelig fort å oppsummere, men det lå mye arbeid bak.

Er det noe jeg vektlegger i livet mitt, så er det å påpeke alt jeg gjør. Særlig når jeg syns jeg har gjort mye. Bare spør mannen min. En vanlig samtale i dette hjemmet kan forløpe seg slik: "Jeg har vaska klær i dag jeg. Ble 4 maskiner gitt! Tenkte jeg skulle ha ryddet i skapene, men fikk ikke tid. Men jeg tok ut av oppvaskmaskinen da! Også har jeg kjøpt nye sko til barna.
.....?
Det var faktisk litt slitsomt. Jeg syns jeg har vært ganske flink!"
" Ja, du er flink. Jeg har handlet og laget middag."
Ja, der…

Hyttetur fra Helvete!

Bilde
Neida mamma, det var ikke et helvete, men det gjorde overskriften litt mer fengende....

Så var hyttetur til Trysil vel overstått, og det ble en tur utenom det vanlige. Jeg nevnte i forrige innlegg at den ene av mine nevøer hadde spysjuken torsdag morgen. Vi er jo optimister (eller alt annet realister) og tenkte at det går sikkert bra!
Mamma, jeg og barna kom først til hytta. Etter å ha løpt jublende rundt i noen minutter (barna altså), følte Hjalmar seg uvel og la seg på sofaen mens jeg og Tiril pakket ut, og mamma prøvde og skjønne hvor på veien søstern hadde rotet seg bort...
Plutselig spyr vesle gullungen Espa-boller utover gulv og sofaputer!
Åh helvete! Verden raser i litt sammen.
Tenker; kanskje det er litt forsinket bilsyke?
Finner bøtte og papir og salmiakk og begynner på jobben som kom til å prege helga.
Eimen av sur mage ligger i lufta når søstern og gutta kommer litt etterpå. På en måte greit at Hjalmar ble syk før de kom, så slapp de å tenke at de smittet oss i alle fall...…

Merkedager

I dag har jeg bursdag.
Bah.... er ikke så stas lenger gitt! 43 år. Uvirkelig. Merkelig. Har jeg blitt det man kaller "godt voksen"? eller har jeg noen år igjen til det?
Dagen glir forbi i stillhet. Skal på hyttetur til Trysil med moder´n, kidsa, søstern og kidsa hennes. Christian må være igjen hjemme, helt alene. Stakkar...
Nei, æ´kke stakkra vettu! Han gleder seg som en unge tror jeg! Være helt alene en hel langhelg! Hallo!
Men nå har visst den ene kidden til søs fått spysjuke, så da får vi se hva som skjer...
Var litt feiring i morges da, med kaffe og sang og gaver på senga. Veldig koselig!
Chris og jeg feirer senere, skal i operaen og se Sleepless beauty. Blir bra! En skikkelig date 💞

I går var også en merkedag. I går var det akkurat ett år siden jeg tok mammografi og biopsi av kulen i brystet. Så nå er det ett år siden jeg hadde de verste 14 dagene i hele mitt liv! Godt med alt som er tilbakelagt... Da hadde jeg dødsangst gitt!
Godt det gikk bra. Når man tenker på det s…

Prosjekt Hyttaheim!

Bilde
Det ble litt stille og rolig i sommer, på grunn av behandling og alt det der, så da kjøpte vi oss like godt et prosjekt vi! Midlertidig kalt "Prosjekt Hyttaheim".
Altså, vi har i grunn sett etter en hytte i lang tid, men når man vil ha strøm, vann, kunne kjøre fram til hytta, ikke lenger enn to timers kjøring fra Oslo, et fint tun og ikke koste mer enn 500 000,- ... ja, da sier det seg sjøl at man må lete litt.
Men så jaggu!
Vi dro på visning til et sted som så litt shabby ut, med skrot og hundegård og et stygt tilbygg. Hadde ingen høye forventinger, men da vi gikk ut av bilen ruslet rundt på tunet, så vi på hverandre og ble litt sånn.... jamen... dette var jo i grunn ganske fint? Syns du og?
Og jommen var vi enige.

For å gjøre en lang historie kort: Vi måtte gjennom en nervepirrende budrunde, men sto til slutt igjen som stolte torp-eiere for den nette sum av 300 000,-!
















Ganske deilig følelse å endelig skaffe seg noe man har drømt om lenge, og nesten trodd at ikke ville bli n…

Verden jobber mot meg!

AAAAAARRRRGGGHH må ventilere litt!
Blir så irritert når man bare møter vriene systemer som gjør at man ikke får gjort det man skal!
Vi har nettopp overtatt et nydelig torp i den svenske Finnskogen, og egentlig ville jeg blogge om hvor skjønt og nydelig og fantastisk vi skal få det der.
Men det får bli senere.
Torpet er ikke forsikret for øyeblikket da forrige eier jo har sagt opp forsikringen. Så prøver jeg å ringe det svenske forsikringsselskapet Folksam (de er ikke veldig folksamma spør du meg, de er veldig veldig diskriminerende!) men de tar ikke imot utenlandske samtaler! Jeg kommer rett og slett ikke gjennom på telefon. Så jeg prøver å gå inn på nettsiden og maile dem. De har selvsagt ingen mail-adresse jeg kan kopiere, jeg må fylle inn et skjema.
Ok, jeg gjør det, dette går fint... helt til...
De av en eller annen grunn må ha personnummeret mitt! Men de vil jo ha et svenskt et...
Er det mulig? Jeg føler meg skikkelig diskriminert. Seriøst!
Så tenker jeg sneaky sneaky og ringer e…

Nå vet jeg...

...hva jeg skal gjøre i ferien.
Jeg skal vanke på Ullevål sykehus. I bygg 11.
Har nå, etter innrømmelser om rot, blitt informert om at de kan skvise meg inn til stråling i uke 29. Men jeg skal først ha en uke med forberedelser til stråling, så fra mandag 11/7 er det bare å holde seg i Tigerstaden for en daglig reise til Ullevål.
Vet at mange må pendle lengre enn langt for å få strålebehandling, så jeg kan vel egentlig ikke klage.
Men det er litt godt å klage likevel.
Reiseveien kunne nesten ikke vært enklere, bare å hoppe på 20-bussen som jeg som tidligere nevnt har rett utenfor døra (eller vinduet).
Eller jeg kan slenge meg på en bysykkel, om de hadde giddet å fylle opp stativet utenfor her innimellom. Er alltid tomt!
Det er faktisk litt irriterende.
Jaja.
I-landsproblematikk.

Men etter at dette strålingsgreiene ble så utsatt, så blir hele sommeren egentlig ganske amputert. Vi rekker i grunn ikke å reise på hytta engang!
Bah. Prøver å ikke være bitter, men glad for at ting skjer og a…

The waiting-game

Tikk...takk...tikk...takk...tikk...takk...
Så har det blitt 22.juni. Det er akkurat 2 måneder siden jeg ble operert. Etter operasjonen har jeg snakket møtt legen en gang, det var 31. mai.
Da fikk jeg vite at jeg skulle under vingene til Ullevål innen to uker. Det var slik jeg forsto det ihvertfall. Men nå stoler jeg ikke helt på oppfattelsesevnen min for tida.
Jeg ringte Ullevål i forrige uke. Da sa de at de hadde mottatt henvisningen min, og at behandlingen skal starte i juni.
Jaha, okey... da hører jeg vel noe snart da?

Så ringte jeg i går. Da var det først litt sånn: "Du må jo vente en stund etter operasjon før du kan begynne med stråling"
"Jeg ble operert 22 april. Skulle tro såret har grodd nå."
"Javel, men det tar den tiden det tar, det står at du skal starte i juni."
"Ja, og nå er det 21. juni... Jeg bør vel få nærme beskjed snart? Siste dag i juni, er vel også juni, men ærlig talt..." (det siste sa jeg ikke, bare tenkte)
Så kom jeg til e…