Oh jubel og glede!

I går så jeg og min kjære på et opptak av av Michael McIntyres Christmas Charity Show, og vi lo så vi grein! Vi har sett sett han flere ganger før, og han er utrolig festlig! Tar all mulig hverdagsproblematikk spot on! Den beste humoren er jo ofte den man kjenner seg igjen i, syns jeg. Derfor MÅ jeg dele et klipp av showet med dere.
Det handler om livet med og uten barn. Hysterisk morsomt for oss med to små, vet ikke om det er like morsomt for dere uten barn...? Ikke vær redd for å si din mening!
Klikk på linken!! (Dere MÅ!!)

Åååh det er så deilig å le så man griner...
For det er virkelig slik det er. Særlig det med å gå ut av huset... De enkleste ting blir til store prosjekter... Jaja. Så vet vi å sette mer pris på egentid.
Forhåpentligvis.

En annen gladmelding i dagens innlegg, er DETTE
Og det som er så bra med det, er nemlig der det står at førsteutgavene av platene er svært ettertraktet, og man gladelig har  bladd opp med et firesifret beløp for disse.
For HAHA!

JEG HAR DE JO!
Jeg kan jo stolt proklamere at jeg er en ekte, god, gammal Jokke-fan. Jeg "var med" helt fra begynnelsen. Husker at jeg som fjortis var på gratiskonsert i Spikersuppa med Jokke og DeLillos. Jeg har vært på utallige rølpekonserter på bl.a. Rockefeller og hvor enn de måtte spille.
Og jeg gråt og var ordentlig lei meg da Joachim Nielsen døde. Ikke bare var det trist - med død og alt det der - men jeg gråt nok også fordi en epoke var over. De endeløse fyllefestene med allsang for å hjelpe frontfiguren å komme gjennom teksten...
Those were the days.
Fant dette klippet, som minner om konserten i Spikersuppa. Skikkelig gammalt og skurrete :)

Jeg har jo ikke tenkt å selge disse vinylplatene, og hadde jeg gjort det, så snakker vi vel ikke om et lifechanging beløp her. Men det er så himla gøy å lese at de er ettertraktet og selges i høy prisklasse! Fordi. Jeg husker så godt at jeg fikk nyss om at disse platene kom til å stige i verdi, da det var så få i salg. Så jeg pløyde meg faktisk gjennom Oslos platesjapper for å finne dem.
Det var ikke lett! Men jeg fant de. Jeg var vel 16-17 år tenker jeg.
Så har jeg bare hatt de. Vet ikke om jeg noengang har spilt de engang!? Har jo ikke platespiller... De har prydet hylla og vært mitt hemmelige lille investeringsprosjekt.

Håpet jeg...
Og nå fikk jeg bekreftet at jeg hadde rett! HURRA! Det var jo litt morsomt da. For meg.
Jeg er stolt.
Hihi :)
Lurer på hvor mye de er verdt jeg....

Pappa Macahan

Jeg har nå fått innvilget å publisere et bilde av selveste Pappa, for å vise hvor lik han er Zeb Macahan. Bildet av'n far er vel ca 27 år gammelt. Ikke rart jeg ble litt forvirra! Burde kanskje kikke litt nærmere på det familietreet, vi har jo noe slekt i Amerika...

Pappa

Zeb

Jeg skal ikke dvele mer ved dette, men da fikk jeg ihvertfall vist dere hva jeg prøvde å fortelle om i forrige innlegg.
Men er dere ikke enige i at de er like da? Håret, barten, nesa, blikket.. alt!

Barndomshelter.

Jeg har tidligere nevnt en barndoms favorittserie som igjen ruller over skjermen i ny drakt: "V".
Men det er flere. Jeg så tilfeldig at denne nye kanalen Canal9, tror jeg, sendte serien "How the West was won" på formiddagen.
Oh lykke!
Intet var mer beroligende enn å sette seg ned med frokost og kaffekoppen og få med seg Zeb Macahans siste heltedåder, etter at Tiril var levert i barnehagen og Hjalmar slumret seg inn i lur nr 1.
Det var tider det...
Jeg elsket denne serien da jeg var liten! Den ultimate tøffingen Zeb Macahan var jo så lik pappa! Helt utrolig! Han var så lik, at jeg trodde nesten det var pappa som rei rundt og banka alle bad guysa!
Jeg vet ikke om pappa er så keen på at jeg legger ut bilde av han, men her har dere et bilde av Zeb, og det er jo praktisk talt som å se pappa.

Tøff assa!

Nemlig.
Også se her:

Han var så tøff, for han var venn med alle indianerne. Han har jo til og med fått jakka til en indianer (tror jeg)! Og han kunne indianerspråk... Han gjorde alltid rett han! Fikk til alt!
Også så rettferdig... "sukk"

Til dere stakkarer som ikke fikk med dere denne serien, her er en liten smakebit:

Også må jeg dele med dere sekvensen når Jessie Macahan treffer en indianer... for jeg var nemlig Jessie i mitt hode, og jeg var hodestups forelsket i denne indianeren!!
Litt rart å se det igjen, for jeg føler ingenting for han lenger... Kanskje like greit.

Rett og slett en fantastisk gjeng dette!

The Macahans

Når jeg først er inne på min barndoms forelskelser, så kommer jeg jo ikke unna Elliot i E.T.!
Oh my God... Jeg hadde ikke mange plakater av helter på veggen på pikerommet, men Elliot hadde jeg. Rett ved hodeputa, så jeg kunne kysse han god natt hver kveld. Når jeg ser bilde av han nå, så skjønner jeg jo at dette var lenge, lenge siden...

"E.T. phone home!"

Hihi :)

Til slutt vil jeg ta med selveste Karate kid, Ralph Macchio. Va'kke dum han heller for ei lita snuppe på vei inn i tenårene!

Vel, det var det jeg syns da. Ting forandrer seg. Slik er han i dag:

Ikke helt my cup of tea.
Har jo funnet drømmemannen jeg. Men han er så kjip og vil ikke at jeg skal publisere bilde av han. Selvom han er verdens kjekkeste! Så sær... men men. Jeg liker'n forde.
;)

Jula oppsummert på ett minutt.

2012 allerede.
Barna mine er født i 2009 og 2010, merkelig. Er det lenge siden? Ikke egentlig. Samtidig så husker jeg ikke hvordan livet var før barn. Jaja.
Jul, romjul og nyttårsfeiring har gått rolig for seg her til gards. Vi har vært hjemme og hatt kvalitetstid sammen.
Lille juleaften pyntet vi treet:

Tiril syns det var mest praktisk å samle alle kulene på ett sted.

Vi har spist deilig lutefisk (ikke på selveste juleaften. Da er det selvsagt ribbe!)

Barna koste seg som seg hør og bør med gaveåpning på juleaften.

Og noen spiste fornøyd på andres gaver!


Storesøster har blitt en ivrig "perler":

Og vi har lært at vår datter gjør alt systematisk og at hun er en perfeksjonist til fingerspissene!

Vår lille sønn er derimot litt mer....uvøren..

"Hva sa du?! Har jeg matrester mellom tenna!? Åh herreguuuud!!"

Han insisterer på å spise selv. Så da så.
Det hadde vært fint å ha en liten hund, har jeg konkludert med. En som ivrer etter å "støvsuge" rundt barnas foringsplass... Men, føler ikke at jeg har behov for å fikse bæsjen til flere i husholdningen nå.

Etter at poden har marinert seg i tomatsaus, er det kjekt med et bad:

Så rene og pene!

Og så kom det jommen litt snø!!

Tirils første skitur!

Dette var kjapt oppsummert vår jul, mer eller mindre...
Hverdagen har nå innhentet oss. Jula er kastet ut,  begge foreldre er tilbake i jobb, og begge barna er i barnehage. Det er vel sånn det skal være. Ett år til neste gang.

Godt nytt år folkens!!