Litt om mye.

Så var 3 dager med febersyk Tiril over. Det er nok tennene som forårsaket den (vet ikke hvor mange ganger vi har trodd det, men denne gangen er det virkelig det - ser de titter frem) Stakkars må være kjempevondt! Har gått rundt med knyttneven i munn og tårer i øya! Hardt å utvikle seg til et tyggende menneske!

Jeg sitter nå i vår flunkende nye sofa! Hurra! Har ventet lenge på dette... Sett etter sofa i laaaang tid, men har ikke truffet blink. Til slutt tok vi bare en brå-avgjørelse og kjøpte oss den billigste de hadde på Skeidar. Med (snart) to små troll er det jo ikke noe vits å investere i noe råflott. Men noe nytt trengte vi, den gamle var for stor. Veldig fornøyd er jeg :)

I går fikk jeg med meg min kjære på fødselsforberedende kurs i regi av mamma-yogaen jeg går på. Var i grunn ganske ok. Gikk jo i store trekk ut på hvordan han kunne gjøre min tilværelse under riene lettere med press, massasje og pusteteknikker. Føltes litt som jeg hadde fått en slave :) Me like!
Men tror han likte det også. Greit for han å kunne få noen oppgaver under riene tror jeg, for sist følte han seg nok ganske hjelpesløs. Har trua på at det går lettere nå!
Han er jo fin da, sovnet under avslapningsøvelsen på begynnelsen av kurset - akkurat som sin far visstnok gjorde i sin tid!
Nærmer seg nå... i går var det akkurat en måned til termin og det var Tirils 14-måneders dag! Ojojojojoj... er vi klare for dette da??!
Mindblowing!!!!!

Mmmmm godt med troika! Er det en såkalt "pensjonist-sjokolade"? Har hørt litt rykter om det... Troika, Cuba, Mokkabønner og Lohengrin (eller hva den heter) er "gamlis-sjokkis" - men de er jo så gode!! Er jeg liksom å sammenligne med en pensjonist da? Men hva om jeg i tillegg spiser Kaptein Sabeltannbrød, bokstavkjeks (finnes de forresten?) og drikker rødbrus... veier det opp slik at jeg havner på min egen alder igjen?
Gjør forøvrig ikke det, men... kanskje jeg er 60 i hodet og 20 i kroppen rett og slett (mmppfHAHAHAHAHAHA!!)

Til alle som lurer: det er fortsatt ryddig her! Men det krever virkelig en innsats! Rydder jo hele tiden (..eller i all den tiden jeg ikke leker med Tiril, mater henne, skifter bleie, surfer, ser på TV og dusjer)!
Det går virkelig opp for meg at å være hjemmeværende husmor er en heltidsjobb. Ikkeno' problem å få tiden til å gå!
Det skal vel sies at jeg ikke akkurat forflytter  meg som et olja lyn, men dog. Det føles som jeg beinflyr okke som! Men stolt over at jeg har holdt hodet over vannet, sånn ryddemessig, helt siden tirsdag!
Ja, jeg er et rotehue, men jeg elsker å ha det ryddig! Dårlig kombinasjon...

Dette ble et litt kjedelig oppdaterings-innlegg, men jeg har store planer om å i morgen lage et oppussingsinnlegg om vår grandiose leilighetsrehabilitering! Det blir stas. Vise før og etter bilder og vise dere hvor vannvittig flinke vi har vært! Jeg gleder meg ihvertfall til det!
Legger ut bilder av  vår nye sofa da, orker rett og slett ikke å reise meg fra den nå... 

Husk å stille klokka en time tilbake i natt da!!
Kjipt for de som har nattevakt og deilig for de som kan sove en time lenger. Nurket har vel ikke tenkt å bry seg om hvor mye klokka er, så for oss blir det ett fett...
Fortsatt god helg!

Mammabekymringer

HAHA flinke bebis har tatt til fonuft og snudd seg! Så nå er han face down, godt plassert i bekkenet. Flink gutt :)  Men han har ikke festet seg enda, så No more upside-down! Kan ikke risikere at han snur seg igjen. Jordmor sa jeg får heller stå og hoppe litt, så jeg "dytter" han godt nedi... Vet ikke helt om hun tulla... Hun så litt lur ut. Tror jeg bare oppfører meg som vanlig jeg.
Men det var jo en lettelse.  Og en annen ting hun beroliget meg på, var at hun sa det var heeeelt normalt å ha lave jernlagre når man er gravid. Legen  min ringte og var bekymret, for i følge blodprøven jeg nylig tok, er jeg helt anemisk! Så jeg har hamstra jerntabletter og spinat og følt meg svimmel og rar, helt til hun kommer og sier at "neida, helt vanlig at fastlegene glemmer dette. Alt er helt normalt!"
Deilig! Da var jeg ikke så svimmel lenger! Rart det der. Man skal ikke undervurdere tankens kraft!

Bladet "Mamma" dumpet ned i posten i dag  www.mamma.no. Oh lykke! Syns faktisk det er et bra blad. Blir som regel skuffet over "dameblader"; for mye reklame, for mye fjortis-stoff, for mye "se bra ut!"-dillestoff, men  Mamma er funker! Syns jeg. Gleder meg til å lese det :) 

Tiril er syk. Feber. Høyeste i dag var 39,7. Stakkars liten. Kunne stekt egg på magen hennes! Så vi avkjøler henne så godt vi kan. Er nok tenner som kommer nå. Ser det titter fram et par i overkjeven. Endelig, får man vel kanskje si! Greit å bli ferdig med denne støyten før mini-mons kommer. Men syns litt synd på henne nå altså. Men vi koser oss hjemme med Drømmehagen og smoothie. Har jo nettopp ryddet her også (ja, det har vært rotete leeeeengeee), så når vi tenner litt stearinlys i høstmørket, blir det riktig så koselig! Er det slemt å nesten kose seg enda litt mer når man titter ut på de stakkars kroppene som står ute i regnet og venter på bussen? Kanskje jeg skulle bakt brød og la vinduet stå oppe så de virkelig kan drømme seg vekk i hvor koselig vi har det her inne i varmen! Mowhahahhahaha!!
Bare synd jeg er en virkelig dårlig brødbaker! Blir bare i dårlig humør av det.... Så det blir vel ikke noe av.
På tide å flytte seg over til sofaen.
Hadet!

Valgets kval

Da har jeg vært og sett på bildene som jeg tok hos Fame fotografene forrige uke. De ble fine, men de nærportrettene av bare meg var ikke noe samle på. Kanskje ikke så uventet.
Men det er jo litt risikofylt å sende meg alene til fotograf for å velge ut ett bilde (det er nemlig gratis med bare ett bilde, og det får jo være måte på hvor mange bilder av oss selv vi skal ha! Blir vel en ny runde når lille knerten kommer også...)
Etter å ha sett gjennom bildene noen ganger, sto jeg tilsutt igjen med 3. Ett ganske fint av meg og magen, ett av meg, Tiril og litt mage, og ett nærbilde av meg og Tiril. Det er jo litt gøy å ha et fint gravidbilde av seg selv... men så var Tiril så god.... Og portrettet av oss var supert, men der var det jo ingen mage....
Farger eller svart-hvitt? Åååååååååå så slitsomt å flaut å stå å klø seg i hodet og ikke skjønne hva man skal velge! "Hvilket liker du best? Hadde jeg litt tjukk hals der? Er blikket litt fjernt? Jeg går for det jeg! Nei, vent... Neeeiii, jeg vet ikke........ tar det andre jeg  Syns du det var lurt?" Stakkars fotograf, men han var vel vant til det. Valget fallt til slutt på nærbildet av meg og Tiril. Ble litt øm om hjertet hver gang jeg så det, så det ble det avgjørende. Tror ikke jeg angrer....

Det ble nå dette til slutt. Er visst litt fingermerker og sånn på det. Tiril syns nemlig det er veldig gøy å se på det :)

Ristet brød med smør og brunost skal man ikke undervurdere!! Det er jommen snasent godt!! Må ha en skive til.
Og en annen ting; har kjøpt og klistret opp wallstickers på rommet til Tiril, men de faller jo ned!! Ihvertfall de store. Er det normalt? Har jeg gjort noe galt? Det er jo bare å klistre de på ikke sant? (eller tydeligvis ikke...) Hører gjerne fra andre som har noe erfaring fra feltet!

Det snødde her på Torshov i går kveld. Nydelig, stille snø... perfekt juleaften-snø egentlig! Men nå er det borte! Like greit i grunn. Vinteren er lang nok som den er, og vi har ikke skiftet til vinterdekk enda.
Fikk forresten kjøpt både vintersko og lue til Tiriltrollet i går. Slapp å by meg frem for ekspeditøren, bare lånte kortet til samboeren jeg. Enklere det.
Ha en strålende helg folkens!!
...og hvis dere syns jeg skriver mye dilldall her, så er det tross alt det bloggen heter. Jeg syns ihvertfall det er mye dilldall, men det er nå det dagene fylles med da...
Morn igjen!

Skattelister

Altså... nå har har de publisert skattelistene, og media pumper ut med hva Gud og hvermann tjener, mens "hvermann" snakker om hvor teit det er å sjekke hvor mye naboen tjener. Og jeg er enig. Bortsett fra at jeg akkurat har tatt meg en runde og snust litt rundt...
Ja, jeg innrømmer det! Jeg er et stusselig menneske, og klarte ikke å styre nysgjerrigheten min!
Det er jo ikke vondt ment, og vet ikke helt hvorfor jeg gjør det... det er  kanskje fordi det er noe man ikke snakker om. Man spør ikke naboen hvor mye han/hun tjener. Men det hender jo at man lurer litt da...
Enten man vil eller ikke merker man jo forbruket til de man omgåes, så da slår jo tanken om lønn ned i en. "Det må jo være godt betalt å jobbe som det og det..?"  Det er nesten som å sjekke litt hvilke yrker som er lukerative.
Jeg har ikke verst lønn jeg altså, til sykepleier å være. Men jommen fortjener jeg hver krone av det! Sjekk det om du gidder.
Jaja, nok om det.

Er forøvrig blakk  nå. Et verkstedbesøk, sofakjøp og div Ikeaturer og satt sine spor på både lønnskonto og mastercard... Men nurket må ha vintersko, lue med hals og litt diverse klær. It's a material world!
Så jeg får pante litt flasker, ta på utringet topp og prøve å flørte litt med ekspeditøren. Bare synd at det nesten utelukkende er damer som jobber i disse babybutikkene....
Ønsk meg lykke til!
;)

Jo! Fikk en telefon fra disse vintagebarneklærfolka. De åpnet for muligheten til å kjøpe en del av lageret. Men de ønsker ikke at jeg plukker ut det jeg vil ha, men at jeg får et gjennomsnitt av alle varene. Jeg vil ha de små søte forklekjolene, kjoler til småjenter og snekkerbbukser jeg. Slengbusker til skolebarn tror jeg ikke er så lett omsettelig, så det vil jeg jo ikke ha! De ba meg komme med et tilbud.... Da må jeg jo tenke igjen da!!! Huff, så slitsomt. Får se hva jeg gjør.
Snart helg folkens! Hold ut!

Barn og graviditet og sånn

Drømmehagen er fine greier. Og da snakker jeg ikke om en fin fysisk hage med epletrær og blomsterbed (ønsker meg det en gang og...) men om barneTV for de minste.
Tiril digger Drømmehagen. Blir helt oppslukt når vi setter det på, klapper og danser og smiler og vinker. Hun blir litt lei etter 10 minutter, men er i den perioden et fascinerende skue for sine foreldre! De har virkelig truffet noe som fenger 1-åringer der, med Tomlingene, Hopsi Daisy, Makka Pakka og resten av gjengen.  Makka Pakka er forøvrig undertegnedes favoritt med noe som likner veldig på bæsjekladder på hodet... Veldig sjarmerende.
Anbefales for alle småbarnsforeldre!

Det er rart hvor mye jeg gjennom dagen tenker at "det skal jeg jommen blogge om!", men nå er hjernen blank. Man blir faktisk dum av å være gravid (hvis ikke er  jeg i trøbbel...) Nå er jeg midt i min 34. uke og både hodet er kroppen er som hos en 90-åring... Nei, jeg har ikke blitt skrukkete, skjeggete og lutrygget (heller tvert om, vagger vel lett bakoverlent)  men jeg er surrete, glemsk, har vondt overalt, tungpusten, hoster og harker og burde vel nesten ha stokk om jeg beveger meg utendørs. Jadda.
Hadde en maratonmandag i går med div undersøkelser. Fartet Oslo rundt til Jordmor, lege og fysioterapeut. Jordmor mente lille bebis  ikke hadde snudd seg enda, og lå med setet ned i bekkenet. Begynner jo å bli trangt inni der, så han burde jo legge seg til rette snart så jeg får den harmoniske vannfødselen jeg har drømt om! Ingen krise enda, men jeg skal prøve å være så mye oppned jeg kan for å inspirere bebis til å snu seg. Det blir det visst litt romsligere inni der når mor er på hodet.

Hodestående

Jeg sto faktisk en del på hodet under forrige graviditet. Var flink og gjorde hjemme-yoga da. Det har jeg ikke gjort nå... Har liksom ikke fått noe ekstra-service denne lillebebisen... Har begynt på gravid-yoga nå da! Og i går skulle samboeren hjelpe meg opp i den gode gamle yoga-stillingen hodestående (Heter sikkert noe annet fint, men det husker jeg ikke) som jeg gjorde sist. Her er vi ikke pingler, så vi klinker til med denne stillingen med en gang, tenkte jeg! Tenkte jo ikke på at jeg plutselig bor i en gammeldameskropp, glemte jo det...Så det ble litt hyl og skrik og "FÅ MEG NED!" for en stakkars forvirra samboer.
Men jeg lot meg ikke knekke! Neida. Da får vi prøve å stå på henda!
Det var ekkelt det! Armene sviktet og alt var bare helt feil. Ble samme scenario som over....

Må bare innse at jeg kjenner ikke kroppen min lenger. Den har blitt en saccosekk. *sukk...

Så langt klarte kroppen å stekke seg, men ikke lenge! Fine snekkerbuksa mi, som jeg bor i om dagen!!

Så det endte opp med en snillere versjon med rompa på sofaen og skuldrene på gulvet. Sånn er det. Apropos, har jo ikke gjort det i dag. Hva har jeg gjort i dag egentlig? Ikke stort, men dagen bare flyr! Hvordan kan det ha seg?

To fine tenner hos verdens søteste badenymfe :)

Litt hygge-nytt sånn avslutningsvis (før Grey's anatomy begynner) Mandag er også babysvømmingdag, og prinsessa vår er jo bare helt rå! Er ikke redd for noe hun! Dykker og kaster seg uti som bare det, selvom hun kommer rett fra barnehagen og burde være sliten og sutrete. Men hun elsker det, noe dere nok kan se av dette bildet!
Smeeeeeeelt....:)
Ha en god uke!

Quizshow... og annet dill

Verdens mest irriterende program må jo være Quizshow på TV2 kl 10. Reis deg opp og skru av TV'en Camilla!! 1-2-3
Puh! Det var godt. Makan til teite oppgaver og masete programledere! Men må innrømme at jeg har ringt inn en gang... okay, to da! Unnskyldningen min er at det var når vi lå på isolat på sykehuset med Tiril for et år siden (hun fikk svineinfluensa) og Quizshow surra og gikk på TV. Jeg ble rett og slett hjernevaska av maset dems og ringte! Skulle svare på 7 spørsmål så fort jeg kunne for å få lov til å være med... Var dum nok til å prøve to ganger. Jaja. Siden har programmet bare irritert meg.

Hvor lenge er det normalt å hoste? Nå har jeg hosta i ca 4 uker, skal jeg slutte snart?  Det er kjipern med å være gravid; kan jo ikke ta noen medisiner. Og jeg er jo sykemeldt. Så hva er vitsen med å gå til lege? Høres kanskje sytete ut, men jeg har begynt å hoste så jeg brekker meg og kaster opp, og jeg tror det stresser bebisen min en del. Noen som har noen gode forslag? Skal jeg bare avvente? Hvis ikke bebis tar skade av det, så tåler jeg det. Kjenner at muskulaturen i hele overkroppen er øm pga den f%#¤ings hostinga. Det er litt synd på meg da...?
Var på mammayoga i går. Det er veldig deilig, litt luksus i hverdagen. Men flaut og plagsomt og få hostekuler under en sånn avslapningssekvens! "Tenk på pusten deres. Pust inn og kjenn hvordan ryggen strekker seg virvel for virvHOSTHOSTHOSTHOSTHOSTHOST" Blæh. Må jo være irriterende for de andre! Jaja. Life is hard. Men herregud så stiv og støl jeg kjenner at jeg er da! Nei, nå skal jeg slutte og klage. Unnskyld.

Vårt kollage fra Fame

I dag har jeg gratistime hos Fame-fotografene... har ikke peiling hva slags bilde vi/jeg skal ta... Bare skrev meg opp jeg. Er jo gratis! Men angrer litt nå. Vi har kjøpt et kollagebilde av de tidligere, vi trenger jo ikke akkurat noen flere. Eller, det får vente til lille tassen komme ihvertfall. Man får jo et gratis bilde av de, har bare tenkt å benytte meg av det jeg. Litt sleip :) Det er lov. Vil ikke ha noe avkledd gravidbilde, hvem vil se det? Nei, kanskje et klassisk, litt gammeldags portrettbilde? Syns de gamle portettene er litt fine jeg.. Kanskje jeg skal prøve det?

Drømte om at lille tass i magen kom ut to måneder før tida og hilste på oss i natt jeg! Jeg kunne bare åpne magen og ta ut babyen, akuratt som man løfter en genser og tar ut en ball som man har gjemt der. Det var en fiks ferdig ett-åring med truse på gitt! Kikket spent i trusa for å se kjønn, og fikk bekreftet min mistanke om at det var en jente. Formidlet nyheten til pappaen som tok det tappert... Det er jo ingen hemmelighet at han er veldig glad for at de tror det er en gutt. Hadde vært gøy med en av hver.
Tenk om det er en jente... Kjenner jeg begynner å bli veldig spent på fødselen og å få hilse på vårt nye familiemedlem. Er jo bare 1,5 måned igjen!

Dette er ikke meg altså, men det ser sånn ut på ABC

Men gruer meg mer til fødselene denne gangen. Grudde meg ikke sist, var bare spent. Nå vet jeg jo hva jeg går til... eller, jeg vet mer ihvertfall. Forhåpentligvis blir det litt lettere denne gangen. Hadde jo en 24-timers økt sist. Håper jeg klarer å bli på ABC-klinikken nå da, og føde i vann! Det hadde vært fint :)
Nå er det snart fysioterapi med Anne Jahren! Får kanskje slenge meg i dusjen.
Ha en strålende dag!

PS. Min teknisk begavede kjæreste klarte selvfølgelig å rydde opp i alt rot og problemer rundt NAV-søknaden, så nå er den ferdig! Og i morgen har jeg avtalt møte med jobben for å ordne resten! Hadde jeg kunnet, skulle jeg tatt meg en fyllekule i helga for å feire! :)

Hverdagsfunderinger

Har i grunn mye småplukk på hjertet i dag. Både frustrasjoner og funderinger.
Jeg begynner med den som står rett foran nesa mi: Hvor i all verden skal jeg sette støvsugeren?? Hvor har folk den, når man ikke har noen rotebod i leiligheten? Jeg gidder jo ikke bære den opp og ned fra kjelleren! Da blir det ihvertfall aldri støvsugd her! Må finne på noe lurt... Dytte den inn i klesskapet eller noe.
Vi har jo fått oss så fin leilighet nå, men èn ting mangler den: en liten bod/skap til vaskebøtter og støvsuger, strykebrett, tørkestativ og denslags. Jaja. Man kan ikke få alt her i verden, men føler jeg er ganske nærme!

Dagens desidert STORE frustrasjon er søknaden om permisjonspenger til NAV. Kjenner at jeg ikke orker å skrive så mye om det, for jeg kollapser helt når jeg tenker på det. Ja, det er lite jobb for alle de pengene de er så greie å betale oss, men det er bare verdens desidert mest grusomme oppgave! Også må jeg avtale med jobb for å møte de og ordne opp i dette skjema-søknad-velde. Avtale ferier og blabla. Urkh... Vet ikke hvorfor det føles så uoverkommelig å få gjort dette, men det ER det. Satt med det i går kveld, og magen knøyt seg i kynnere.. og i dag når jeg skulle printe det ut, og pc og skriver ikke ville samarbeide.... ja da holdt jeg rett og slett på å kollapse. Igjen.
Så har ikke blitt ferdig. Får vente til den tekniske av oss er hjemme. Men dette stresser meg... Er i uke 34 allerede, og har enda ikke fått det avgårde. Lovte meg selv at jeg skulle være flink å få det gjort tidlig denne gangen, så jeg slapp å bli plaget med det. Men dengang ei. Går vel bra...

Har roet ned nervene litt med å flytte bøker inn i vårt nye skap i stua. Det er jo litt hyggelig. De fleste bøkene blir i kjelleren, mens de som er fine å bla i, og som jeg faktisk kunne tenke meg å lese, får æren av å stå på stas i stua. Har jo så sinnsykt mye bøker (bokklubbgaver!) så ga bort en hel haug til loppemarked i høst.
Apropos høst: tok noen nydelig bilder av lille klompen  vår på vei til barnehagen her forelden. Er det ikke nydelig?

Jeg satt jo for en tid tilbake og lurte fælt på hvilken mobil jeg skulle kjøpe. Vel, jeg har tatt et valg (WOW!) og vinneren ble Sony Ericsson (som jeg forblir trofast mot) Xperia X10 mini. er faktisk ganske så fornøyd :) Uvant å skrive sms på skjermen, men det går. Den er ikke så liten at du kløner deg ihjel. Digg digg digg med ordentlig mobil igjen!

Jeg har lenge revet meg i håret over mangelen på snekkerbukser både på nett og i butikker. Har søkt og lett overalt. Spurt i alle butikker, søkt på QXL, finn.no... you name it. Mannet meg opp og tok et siste søk på google, og hva skjer!? Plutselig finner jeg den perfekte nettbutikken for snekkerbukser i ymse variasjoner!! Har jo søkt på google en million ganger, men brått slo den til gitt! Så jeg bestilte en bukse, fikk den i poste, og guess what!? Den passer!! Tenk, at man skal få lov til å ha litt flaks av og til også. Så den har blitt mitt nye favorittplagg, går med den hele tiden og ser litt ut som en vaggende teddy med pistrete hår.

Dette er buksa jeg bestilte :)

Sliter litt med ettervekst av babyhåret som falt av da jeg ammet Tiril... Det tyter ut ved tinningene og vil liksom ikke høre på meg i det hele tatt. Jaja, snart lue-tid, så slipper jeg å tenke så mye mer på det.
Ja, må jo så klart dele denne snekkerbukse-nettbutikken med dere da! Kan jo hende flere ønsker seg dette geniale plagget! Det er litt morsomt... noen ganger har Tiril og jeg på oss nesten helt like klær..hihi :)
http://no.snekkerbukse-online.com/
Sånn, værsågod :)

De tar bilder i barnehagen i dag. Så Tiril har fått på seg en av mine gamle kjoler. Man får jo aldri brukt disse søte kjolene, så må jo bare slenge de på når man kan, og dette var en fin anledning. Jeg tror hun syns selv at hun ble fin, for med en gang jeg tok den på, gikk hun til speilet og ville se. Smilte fra øre til øre når hun fikk se seg selv. Det gjør hun jo forsåvidt alltid, skjønner henne godt jeg.
Hun sov helt til kl 0730 i dag! det er luksus det!! Jeg våknet kl 07 og måtte gå og sjekke at hun pustet... Man blir litt koko... I går våknet hun nemlig kl 05! Men vanlig tid er litt over 06. Føler meg SÅ uthvilt i dag! Dusjet jo tilogmed før hun våknet! Miraklenes tid er ikke over.

Men nå har jeg skrevet langt nok tror jeg. Du har vært flink om du har lest alt dette. Jeg babler jo bare i vei, morsomt om noen gidder lese syns jeg! Og enda morsommere med kommentarer!

Flinkisuke!!

Så er samboerens høstferie (eller avspasering, som han insisterer at jeg sier) over for denne gang. Men det har ikke vært mye ferie over denne avspaseringen, stakkar! Det har vært shopping av møbler i stor stil og oppussing av leilighet og kjeller. Og det har gitt resultater.
Vi har fått lys på soverommet! Et mirakel skjedde etter å ha saumfart nett og lampebutikker i månedsvis! Ramlet innom en lampebutikk, sånn passe lei, og der stod det en helt fin lampe sånn helt for seg selv med en prislapp på kun 300,-! Sikkert noe jalla, tenkte jeg så klart. Men måtte jo spørre da. Nei, den lampa solgte de billig for det fulgte ikke med lampeskjermer, flere av prismene var borte og det fulgte ikke med eske. Jaha, men det gjør jo ikke noe, vil jo ikke ha noe av det!  Orginalt med alt dette dillet, kostet lampa 1999,-! Jøsses... Merkelig hvordan lampa så litt anderledes ut med en gang da jeg fikk opplyst den egentlige prisen!
Så nå henger den så skjønt under vår fine takrosett på soverommet. Riktig så flott har det blitt!

Litt rotete, litt nakne vegger.. men det går fremover. Og Tiril koser seg

Også har vi fått opp hyller i stua, smurt akryl og silikon på sårt tiltrengte steder, hengt TV'en på veggen, kjøpt sofa (ikke fått enda) og satt opp garderobeskap på barnerommet. Vi har tilogmed ryddet ut alle spiker og malingsspann fra barnerommet, så det faktisk går an for Tiril å leke der! Har blitt riktig så koselig. Og knøttet som har overnattet hos Bestemor til i dag, gikk rett inn og synes å være strålende fornøyd! Hurra!
Nå mangler vi i grunn bare noen flere bilder på veggene, litt mer hyller hist og her, og å bli helt ferdig i kjellerboden.
Digg digg digg å få gjort så mye! Det virker kanskje ikke så mye for dere, men det ER mye! Ting tar tid når man har en ett-åring og en høygravid madam som ikke kan bidra med så mye annet enn å slå med pisken (neida, så ille har det ikke vært. Håper jeg... Vet ikke helt om handymannen min er enig...)
Anyway! Er for lat til å ta bilder og legge ut nå, men de kommer snart, så stay tuned!

Flinkisdag!

Hvilken lykkens dag!!
Formen er bedre og vi har vært superflinke i dag! Har virkelig fått svingt oss på soverommet (Nei, ikke på den måten da! Herregud...)
Vi har fått satt opp min nye arbeidsplass der hvor Tirils stellebord var, ommøblert litt på soverommet og fått tapetsert skapdørene!! HURRA!!
Det var makeløst deilig å få gjort, også så fint som det ble!!
Vi har PAX garderobeskap fra IKEA, og klarte i et uklart øyeblikk å velge oss store svarte glass-skyvedører...
Har irritert meg grenseløst i ett år nå... Men så kom jeg med den lyse ideen at jeg kunne tapetsere med fototapet. Og det ble knallbra! Det har blitt et nytt rom :)

Fra svart glass til en idyllisk bjørkeskog. Har nevnt tapeten i mitt første Interiør-innlegg. Bestilt over nett fra Photowall.no

Nå mangler vi bare taklampa... For et mareritt å finne det. Men det er morgendagens prosjekt. Har jenket kriteriene mine litt, nå er jeg bare desperat!
Er det forresten noen som vet om man får kjøpt mønstret tapet i litt mindre stykker? Trenger ikke en hel rull. Planlegger å freshe opp litt her. Trenger litt farger!
Det går sakte fremover med Tirils rom også. Etter høstferien er planen å være så godt som i mål.

Vi holder jo ikke bare på her, vi pusser opp i kjellerboden også! Naboene bare rister på hodet av oss... Men vi syns det er skikkelig lurt. Vi maler vegger, tak og gulv, har fått inn ordentlig lys, kjøpt et ekstra avlastningskjøleskap på finn.no, + at vi har fått et fryseskap som skal stå der. Vi har kjøpt massive hyller så vi får orden i alt rotet. Åååååh det blir så BRA! Kommer til å bli som et ekstra rom! Vi har stor bod, så det er derfor vi gidder. Kanskje jeg skal dokumentere det prosjektet litt også? Kunne jo hende noen syns det var interessant? Enn så lenge legger jeg ut et fint bilde av Tirils himmeltak. Sola skinner alltid hos lille solstrålen vår :)

En rosa tankevekker.

Det er vel ingen hemmelighet at man blir litt ekstra sensitiv og sippete når man er gravid. Jeg er intet unntak.

Bilde av Irene, tatt fra bloggen hennes http://irenesolsgarnwelde.blogspot.com

Akkurat NÅ kan du lese om min fantastiske kusine Irenes kamp mot brystkreften i KK.
Jeg visste at hun har hatt brystkreft, og at det var alvorlig. Men det har alltid bare vært noe jeg har hørt om. Vi har dessverre ikke hatt så god kontakt opp igjennom, men for noen år siden ble vi brått kolleger! Det var superhyggelig! Mer positiv og hjertelig dame skal man lete lenge etter.
Da kom alt litt nærmere. Men det begrenser seg hvor mye man snakker sammen på jobb, og litt sånn i forbifarten. Det ble litt sånn "Hei! Alt bra? Jeg er gravid! Hils familien, kos å se deg!"
Absolutt hyggelig, men de dype samtalene uteblir...
Etter påminnelse på facebook, kjøpte vi oss KK i kveld. Og for en nydelig reportasje!
Jeg ble så stolt, og samtidig så lei meg. Så sterke, flotte mennesker jeg har i nær familie, også har jeg liksom ikke engasjert meg. De har virkelig vært gjennom en krise, og jeg har ikke sendt så mye som et "Heia deg"-kort...
En tankevekker.
Nå høres det litt ut som jeg bare driver med selvmedlidenhet pga dårlig samvittighet. Det er ikke meningen.
Det er bare rart å måtte lese i et ukeblad om din tapre kusine og hennes families kamp mot kreften.
Hvor mye skal man engasjere seg med andres ve og vel? Kan sikkert bli for mye og? Eller....? Kanskje det ikke kan det?
Hvis jeg var alvorlig syk, så tror jeg at jeg ville satt pris på litt velmenende oppmerksomhet.
Man har så fort nok med seg og sitt, men det tar jo ikke lang tid å i det minste sende noen blomster, et lite brev - bare for å vise at man tenker på noen. Det burde vi (JEG) bli flinkere til.
Moren til Irene er verdens snilleste dame som ALDRI glemmer en bursdag, og det er litt av en bragd om dere visste hvor stor familien vår er. Ved hver bursdag dukker det alltid ETT kort opp i postkassa- og det er selvsagt fra tante. Vi får tilogmed julepresang selvom vi har blitt voksne! Snakk om evne til omtanke og sjenerøsitet!
Har jeg sendt noe kort tilbake...? Neeei, det tror jeg ikke. Hvorfor ikke bare gjøre det, når man vet hvor hyggelig det er å få!?

Takk for du ville dele historien din med oss i KK Irene! Tøft, og flott gjort! Jeg satte veldig stor pris på å lese det. 
Jaja. Det ble litt melankolsk dette, sånn på en lørdagskveld. Men det får dere tåle.
Kjøp KK og les artikkelen på side 66 og støtt Rosa sløyfe-aksjonen!
Jeg gjør forresten bloggen min rosa til ære for saken.
Fortsatt god helg folkens!