Crazy times

Det er det virkelig. Går litt stokk over stein, hals over hode...
Men snart er det jul, og da blir alt så meget bedre!
Det er vel strengt tatt min samboer som har litt crazy times, men det går jo ikke upåvirket hen, i og med at vi er en familie, en enhet -so to speak.
Han er jo i full jobb - og den er mer enn normalt krevende for tida, pluss at han studerer fulltid. Og alle innleveringsdeadlines før jul, stresser ham litt kan man si...
Og når man har dragesamboer (undertegnede) og to små kryp, så tror jeg ikke han kjeder seg så mye.
Hus og barn-biten faller naturlig nok på meg.
Og det er ikke så rent lite. Men det syns liksom ikke. Sånne husmor-oppgaver er av en eller annen grunn litt usynlige? Så derfor må jeg synliggjøre dem her.
Eller, ihvertfall gjøre dere som måtte lese dett, oppmerksomme på det.
Altså, vi snakker om henting og bringing i barnehage, handling, lage middag, rydde, vaske, legge barn, i det hele tatt få hverdagslogistikken til å gå opp. Også jobbe 80% da.

Okay, nå kjenner jeg min bedre halvdel så godt, at jeg faktisk hørte ham si: jeg henter og bringer jeg og da! Jeg vasker og rydder og legger også!
Ja, han gjør det, jeg bare gjør det mest. Så klart! Men nå skal jeg ikke dulle meg mer inn i dette. For etter fredag, blir alt så mye bedre! Siste innlevering skal være innlevert og vi kan senke skuldrene.
Puuuh.

Og i all denne crazy-timen har vi hatt norskt juleølsmakingssammenkomst!
Det var heller ingen liten jobb, men vel verdt det! 20 forskjellige norske juleøl ble kjøpt inn fra forskjellige pol (ikke lett å finne alt på et sted).
Totalpris regnet ut og fordelt på de fremmøtte. Øllet ble satt kaldt, vi fikk utdelt skjemaer for poenggiving, og vi fant ut at det lureste var å ta blindstest, for de av oss som kunne mistenkes å gi poeng av ren patriotisme...
Dessverre så kastet min kjære alle skjemaene før jeg fikk gått gjennom de, men, en vinner fant vi da iallefall!
MACK er årets juleøl folkens!
Den fikk flest poeng sammenlagt av vårt ekspertpanel: bestående av 50/50 kvinner og menn representert fra både østkant og vestkant, og i en alder fra...hmm 26(?) til 38.
Så værsågod.
Og her er et lite knippe bilder fra begivenheten.

Disse skal til pers!

Der var den røde duken på.. sivilisert enn så lenge.

Godt i gang. Så uproft å ha med et vannglass, og ikke et ølglass på dette bilde! Flau. Unnskyld.

En av deltagerenes liste. Mye god dømming her!

Til juleølsmaking, ble det som seg hør og bør, også servert julemat. Både ribbe og pinnekjøtt, medister, pølse, dadler, rakfisk og pepperkaker. Og nøtter, hadde ikke nøtteknekkeren brukket...

Godt det er noen dager igjen til jul, for jeg har ikke lyst på hverken julemat eller juleøl på en stund enda kjenner jeg.
Selvom jeg var flink og drakk masse vann (som dere jo så av bildebeviset) så klarte jeg jommenmeg å kaste opp 3 ganger dagen derpå!! Hallo?! Trodde nesten jeg hadde fått omgangssjuke...
Tåler ikke mye lenger. Triste greier. Drakk jo bare litt av hver øl og!  Nei og nei.
Og eldes er fæle greier.

Winter is coming

...som Hus Stark sier i Game of Thrones.
Betydningen er bare en anelse forskjellig. De venter på en årelang vinter, fylt med skrømt og dauinger, mens det jeg tenker på er "Åja, kanskje på tide å skaffe barna vintersko!? Åja, kanskje bilen må ha vinterdekk? Å neimen, vi har jo ingen votter!"
Nesten like ille det, som Starks sine dytre utsikter.
(og de som ikke skjønner hva jeg snakker om, de kan skjerpe seg)

Snøen kom i går, og alle er vel like sjokkert.
Jeg har klart å planlegge litt i år da! Har time til dekkskifte 1/11, og piggoblatet er allerede på ruta! Ble så overmåtelig stolt av meg selv for å ha klart å få til dette, at sko til barna har jeg helt glemt. Kjøpte  jo nettopp høstsko!
Makan.
Fint med årstider, men vi burde jo nesten bli subsidiert for å måtte handle inn sko og klær til det skiftende været. Det er kanskje det barnetrygden er, om jeg tenker meg om litt...?
Anyway...
Vet ikke helt hvorfor jeg sitter her og skriver, når jeg egentlig burde sove. Er dau-trøtt! Vet ikke helt hvordan jeg stiller den indre klokka til minstemann, som etter vintertidsstilling, våkner før kl 0500. Før var det altså 0600, men nå... begredelige 0500... og tidligere. Det er litt ugreit å stå opp når  de to første sifrene i dispalyet er 04-etellerannet.
Jobber i kveld, så burde sove. Skal det, altså. Etterpå.

I går tenkte jeg at jeg skulle prøve å kose meg med hobbyen min; sy. Ble bare sittende å banne. Tråden hang seg opp i maskina, jeg stakk meg i fingeren. Det var egentlig bare kjedelig. Stryke og klippe til stoff som skal syes.... Det er egentlig ganske mye kjipt man må gjøre, før det gøye begynner; når plagget begynner å ta form! Bare synd veien dit er så lang og kjedelig. Jaja.
"Koser du deg?" spør samboern optimistisk? "Nei!" svarer jeg surt. Jeg satt og reparerte noen klær. " Det er som å gjøre husarbeid! Må gjøres, men digg når det er ferdig!" BJEFF! GLEFS!
Det fikk meg til å reflektere litt over hobbyen min...
Samme med strikking, som jeg har våget meg litt utpå. Har begynt på arm nr to på en mariusgenser til barna. Det er skikkelig nervepirrende! Mister masker og får panikkanfall!
Men, kanskje det er sånn at om det ikke var noe vanskelig, så ville det ikke vært like tilfredsstillende når man endelig er ferdig? Men det er vel meninga at jeg skal kose meg litt og?
Jeg gjør jo det... bare ikke hele tiden.
Hmm. Flere  som har det sånn? Eller burde jeg finne meg noe annet? Nei, vil jo ikke det.
Neimen da koser jeg meg vel da! Jeg bare merker det ikke så godt.
Forvirrende.

Dette blir bare rot. Jeg tar hintet.
Sov godt Camilla, fordi du fortjener det.
Takk.
Ha en god dag.

Matt mamma.

Så er barna i barnehagen og stillheten senker seg...
Har fri i dag.
Gudskjelov.
Gikk ned i 80% stilling etter siste barselpermisjon, og det har jeg ikke angret på.  For å ha sjans til å være en glad mamma, må man ha noen pusterom innimellom. Man kan ikke bruke all hjemmetid på husarbeid heller! Man må blogge litt også. Eller bare sitte og stirre i veggen. Og ta en laaaang dusj, helt uten forstyrrelser av noen som må på do, eller som også har lyst til å dusje, eller bare har lyst til å stå å se på at du dusjer.... Og her snakker jeg ikke bare om samboer´n, men om barna også (haha).

Omtrent i det øyeblikket Tiril fylte 2 år, entret vi en ny livsstilklubb. Nemlig Oppgitteforeldreklubben.
Datteren vår har nettopp blitt 3, og trassen er høyst nærværende. Som i går, da jeg skulle hente de bedårende i barnehagen. Hjalmar er i goálderen og er easy-going (enn så lenge). Men Tiril skulle gå ned en trapp, istedenfor å gå rundt, som vi pleier. Jeg sa nei, and Hell broke loose!
Jeg kunne jo ikke gi meg! Har jeg sagt nei, så har jeg sagt nei. Hun får ikke lov til å vinne bare fordi hun går nuts! Men det gjorde hun. Totalt og over the top. Det endte med at jeg bar en hylende, sparkende, gråtende 3-åring over skulderen, barnehagesekkene over den andre skulderen, samtidig som jeg forsøkte å holde styr på lillebror som vimset hit og dit.
Åhh kjenner jeg mister all energi bare jeg tenker på det!
Innen vi kom hjem, var jeg så matt at jeg bare måtte smugspise sjokolade. SÅ var det handling og middag og alt det der. Men Tiril var så utmattet av sin egen trass på dette punktet, at det gikk greit. Gudskjelov! Og oppi en slik situasjon, skal man prøve å beholde fatningen, være pedagogisk og grensesettende, si de rette tingene, ikke banne, ikke gråte. Jeg vet ikke jeg.
Kan bare oppsummere med at oppdragelse er vanskelig!
Ikke bare vanskelig, men dritvanskelig!!!

Jeg hadde kveldsvakt tidligere i uka, da var det gubben som styrte hjemme. Han hadde ikke klart å liste seg rundt trass-monstret han heller... Han skulle være grei å gi Lille T en joghurt, men kom i skade for å rive av lokket på det! Å NEI Å NEI!!!
Da var det gjort. Det er jo T´s jobb! Så etter hyl og skrik og vræl i lange baner, fant en desperat far løsningen: Vi lager et nytt lokk! Så han fant et mellomleggspapir, smurte joghurt på det (for man må kunne sleike av lokket!) og la det oppå begeret. Funket som bare det! Hun ble smørblid!
Jeg må bli flinkere til det, tror jeg. Prøve å avlede med en annen løsning på det oppståtte problemet, istedenfor å bare tviholde på min sak. Være kreativ!
Jada. I dag tok jeg vogna til barnehagen...

Hvorfor har ingen sagt det til oss før, at oppdragelse er så himla vanskelig? Eller har de det? Men det har bare gått inn det ene øret, og ut det andre? Det kan godt tenkes. Veldig godt tenkes, faktisk. For jeg husker at jeg tenkte: How hard can it be? Det er jo bare å være grensesettende og konsekvent!
Ja, det MÅ man være, men det er lettere sagt enn gjort! Og vet du hvorfor? Fordi man er så fordømt sliten at man orker ikke ta den kampen 14 ganger om dagen!
MEN! For en vidunderlig belønning det er å se at det faktisk nytter å ta disse kampene! Når de faktisk skjønner at når mamma sier nei, da betyr det nei.
Det skjer kanskje 1 av 10 ganger, men det er det som holder en oppe.
Det, og det faktum at man elsker de over alt på jord og at de gir så ufattelig mye glede og kjærlighet.

Med barn får livet en ny dimensjon (jaja, klisjé, men det er sant!). Det går ikke an å forstå det, selvom du har barn i din omgangskrets som du elsker av hele ditt hjerte, eller kjæledyr som du kaller for barna dine. Vel, sånn var det ihvertfall for meg. For jeg har hatt begge deler, inntil jeg klemte ut mine egne små minimennesker.
Fra å være rastløs og eventyrlysten, ble jeg redebygger og engstelig. Høres kanskje kjipt ut, men jeg liker det! Er vel naturen som messer med hodene våre, skiller ut de rette hormonene så vi blir til store  omsorgsmonstre...

Her forleden fikk jeg en sms av en kollega med barn i omtrent samme alder som mine. Hun ba desperat om råd da sønnen på 3 stolt hadde proklamert for sin mor at han var i gang med å steke vafler. Og utstyret han brukte til det var, kreativt nok, mac-bookén og et glass vann.... Haha syns jeg ser det! Han heller vann over tastaturet og åpner og lukker laptopen!!
Men jeg tror faktisk at macén overlevde..!?
Jeg fersket mine gullunger i å ha funnet burken med havregryn her om de dagen. De var så mistenkelig rolige, så jeg gikk for å kikke hva de holdt på med. Og de storkoste seg med å ha helt ut alt havregrynet på gulvet, badet oppi det og spiste og koste seg.
Man blir matt, så vil man egentlig le, men det er vel dumt å vise dem. Så man går rundt hjørnet for å kvele latteren, samle seg og opptre som den ordentlige mammaen man jo er!
Lignende episoder har man til stadighet. De kler seg ut i BH-ene mine, bruker bind som klistremerker, bruker syltetøy og joghurt som ansiktsmaling, røsker ut alle kleenexene av kleenexboksen, tegner på gulv og vegger, kliner banan inn i sofaen....
Men noe riv røskende gæær´nt har de vel faktisk ikke gjort? Enda. Tror jeg.
Men det kommer vel.

Lurer på om jeg skal legge meg nedpå litt jeg.
Jeg kom på en historie bare... irriterer meg at jeg ikke tok vare på den da jeg leste den! Men den handler i korte trekk om en far som kommer hjem fra jobb og tilstanden i huset er komplett kaos! Mat, søppel og klær overalt. Tilogmed bæsj! Møbler er veltet, kjøleskapet står oppe, TV står på med høy lyd, springen står å renner... Han blir engstelig for hva som har skjedd og løper for å finne barna. De leker sorgfritt i hagen, men har fortsatt på pysj og de er møkkete fra topp til tå. "Hva har skjedd med kona mi?" tenker han og stormer opp i 2.etg. Der finner han sin kone liggende på senga, lesende i en bok. "Hva i all verden er det som skjer!?" skriker han ut! Kona kikker opp fra boka si, ser rolig på mannen og sier "Du vet du pleier å spørre meg, når du kommer hjem fra jobb, om jeg ikke har gjort noenting i dag... Vel, i dag har jeg gjort nettopp det."

Det stemmer så bra!! Man jobber og sliter, men det syns ikke! Men i helvete som det hadde sett ut om vi ikke hadde gjort noe!
Så nå slenger jeg meg nedpå en halvtimes tid, fordi jeg fortjener det.
Ha en god dag på jobb.

Bitter, eller selektiv?

Er jeg bitter? Er det det man er når man hater folk som maler alt rosa og er som levende lykketroll. Sånn bortsett fra utseende?
Jeg har dristet meg til å kikke så vidt innom noen blogger som er svært populære,  som fotballfrue.no
Jeg får bare vondt i magen og kjeder meg til døde! Hvorfor skal jeg gidde å lese om en glansa fotballsfrues hverdag?? Det er jo reklame! Masse produkter som bare er sååå nydelige! Kan ikke vente med å prøve de!! Så nå må jeg trene, så jeg kan bruke de nye luksusspa-remediene etterpå!!
URKH!
Dette var ikke sitat, men min tolkning av hva som faktisk sto... Vil ikke havne i bråk. For kanskje er jeg bitter, men jeg er feig og.
Nei, jeg er da ikke bitter! Bare selektiv! Jeg er jo lykkelig og glad jeg! Bare litt sliten og ufresh.

Jeg har begynt å luke ut alt som ikke får meg til å føle meg bedre.
Som nyheter; de skremmer meg og gjør meg trist. Enten er det hat, drap,ulykker, uro... eller så er det sladder! Eller bare totalt uinteressant.
Ulempen med det, er jo at jeg framstår som airhead.
Blir man smart av nyheter? Nei, det blir man vel ikke, men man skjønner hva folk snakker om ihvertfall. Savner å være med i den klubben, men men. Har prøvd å se nyheter flere ganger, men ender opp med depresjon og tanker som "hvordan i helvete kunne jeg sette barn inn i denne onde, onde verden!? Det går jo bare en vei!"
Så jeg skrur av, eller setter på Ungkarskvinnen. Reeeen underholdning, ingen barnedrap eller naturkatastrofer. Bare freaks som får kjærlighetssorg av å ha møtt en dame én gang...Puuuuuhh...

Hva blir man egentlig smart av? Bøker? Quiz? Reising? BBC? Utdanning? Snart vil jeg begynne å studere litt, håper jeg vil føle meg smartere da...

Det andre jeg har begynt å luke ut er blogger som den over, samt interiørblogger (har vel egentlig aldri begynt å lese de, bare skjønt at de er populære..) og glansa ukeblader.
Jeg kommer med nød og neppe gjennom bladet "Mamma", for der er det ofte litt gode tips og historier om andre kaosmammaer, men det andre: glem det! Kan bla litt for å se på kjoler og sånt, men å lese om andre folks slanking, kosthold, handleturer, sexliv og interiør! Nei takk. Det er så pynta på at jeg orker ikke. Pleide å like interiør, men nå blir jeg bare matt. Har mer enn nok med å prøve å se overflata på bord og benker i leiligheten. Om jeg prøver meg på et stilleben blir det raskt maltraktert av fargestifter, post, ballonger, snytefiller og småløsedelersommanikkeanerhvorskalhensåmanbareleggerdetpåførsteogbestested. Nemlig på f.eks den gamle kjøpmannsdisken, som egentlig skal være litt fin.

Nå høres jeg bitter ut igjen! Men jeg nekter å vedgå at jeg er det!
Jeg vil ikke lese om andres talenter i kakebaking heller. Min flinke mann lagde et supert sjørøverskip av sjokoladekake til Tirils bursdag. Jeg la vel ut et bilde. Men så kommer en eller annen kakebaker å lager en kake av en annen verden! Sjekk ut tonerosedesign og bla ned til dere finner sjørøverbursdaginnlegget. Jeg burde kanskje bli inspirert, men jeg er for sliten. Jeg blir bare provosert! Så teit jeg er! Prøvde å finne ut om dette var jobben hennes... det MÅ jo være det!? Hun baker jo utrolige ting! Også sper hun på med hihi hele tiden... Ååååh må holde meg unna!
Hvis Tiril hadde vært i en sånn bursdag, og så skulle jeg ordne hennes selskap etterpå, hadde hun sikkert blitt skuffa. Jeg hadde ihvertfall fått prestasjonsangst!
Gøy for barna da, men likevel.. det blir så voldsomt for vanlig dødlige! Jeg klarer jo ikke å lage en kake formet som et 1-tall engang!

Dette er til Tirils 1-årsdag, og det ser kanskje ikke så verst ut, men det var et helvete!

Men men, vi har vel alle våre talenter.
Eller... har vi? Tror jeg skriver litt uten å tenke. Hva er mitt talent? Er ikke så veldig flink i noe jeg, men jeg kan litt om mye! Er det et talent?

Men tilbake til blogger. Hvorfor er disse bloggene så populære? Jeg regner med at det er for å få inspirasjon. Er jeg unormal? Er det noen flere som blir provosert?
Jeg kan tenke meg at mange liker å drømme seg inn i andres tilsynelatende perfekte liv, men... det er vel neppe så perfekt. De bare publiserer ikke dritten. Sånn som jeg gjør! Haha!
Og hvorfor gidder dere å lese min blogg? Det er vel ikke særlig inspirerende, og i dag var det jo bare dritt. Var det ikke det sist også? Men så er det vel for det meste familie og venner som stikker innom :) Min blogg vil jeg klassifisere som en dagbok-blogg. Og det begrenser seg naturlig hvor spennende det er å lese om en 38-år gammel småbarnsmors tanker og liv. Men samme det.
Nå har jeg brukt nok tid her, husarbeid forsvinner ikke av seg selv. Dessverre.
I går vasket jeg tøy, og trommelen i kjelleren trenger service. Den stopper stadig vekk, med feilkoden "Finner ikke vakuum"... hehehe flirer for meg selv og tenker " just enter my head, and you shall find plenty!"
Og av en eller annen grunn, så ble det på engelsk.

ANNOYING!!

Må bare få ut litt frustrasjon! Er så mange hjernedøde skapninger som bare ser seg selv i denne verden at jeg blir helt oppgitt.
Klokka er bare 11 mandag morgen, men har allerede tre tilfeller av idioti på lista!
1) Jeg skal vaske tøy. Må bruke vaskekjeller hvor vi skriver oss opp på liste. Så vidt jeg kan se er det ledig, står noen senere i dag og noen i går, men ikke nå. Så jeg skriver meg opp fra 10-12. Jeg går ned etter en liten time og sjekker. Da har en nabo stryket over navnet mitt med pil lenger opp på lista hvor hun/han refererer til at de har reservert maskinene fra 10-17(!!!) i dag! Pluss at de hadde maskinene fra kl 16-22 i går! Hallo! Man kan da ikke okkupere vaskemaskinene i henholdsvis 6 og 7 timer? Jævla selvopptatte idioter!
Så jeg skrev det på lista. Ikke akkurat det med idioter, men at det kanskje var litt vel lenge å reservere maskinene...


Hm, nå var jeg akkurat nede i vaskekjelleren og møtte vedkommende. Det viste seg at noen hadde tatt tiden hennes i går, og at hun hadde regnet med tørketrommeltid. Så.. okey da. Det var ikke så ille. Misforståelse oppklart.
Så er jeg plutselig ikke så irritert lenger heller. Litt irriterende når jeg nå har satt meg ned for å velte meg i min egen irritasjon!
Jaja. Men jeg prøver å fortsette!

2) Jeg skal på butikken og pante flasker, men der er det selvsagt en som har hatt århundrets selskap i helgen og har stablet opp kasse på kasse med flasker, pluss søplesekker med enda mere flasker! Så der er det ikke håp å komme til før etter lunsj en gang... Bare å ta med seg tomflaskene hjem igjen...

3) Vi har en smal bakgård med en port i enden. Og nå står det parkert to biler (håndverkere?) på hver sin side i innkjørselen. Så smarte de er! Tenker de ikke på tilgjengelighet for brannbiler, sykebiler, søplebiler osv?
Kjenner irritasjonen kommer tilbake til meg nå.. Herlig! The bitch is out!

Skal til Felgen sykkelverksted nå og hente sykkelen til samboern. Vi leverte syklene våre der tidligere i sommer for totalservice. Min sykkel punkterte på innsiden av felgen like etter (selvom jeg påpekte da jeg leverte sykkelen at dette var et problem) Slett arbeid!
Og samboers girvaiere var ikke riktig justert, pluss at felgen var helt gåen. Hallo! Burde de ikke ordnet opp i dette da vi betalte over 1500,- for service!? Drittsekker.

Og når jeg er i gang:
På fredag var vi på konsert og så Joe Lynne Turner som har vært vokalist i blandt annet Rainbow og Deep Purple. Gledet meg til en nostalgisk aften da jeg i oppveksten hørte mye på Rainbow. (Er så stolt av meg selv for at jeg hørte på den slags musikk istedenfor New Kids On the Block da jeg var fjortis! Bra Camilla!)
Konserten begynte bra! Alt var vel forøvrig en opptur etter et dørgende kjedelig oppvarmingsband...
Men så begynte vel den gamle rocker´n å bli sliten... Han forsvant plutselig og den mannlige koristen overtok showet! Jeg syns ikke det var noe særlig, må jeg innrømme! Joe kommer tilbake, men koristen fyller ut mer og mer av vokalen. Lyden blir høyere og høyere og det hele blir bare et pinlig karaokeshow for en pr-kåt korist med altfor stor selvtillit.
Det er første gang jeg har hatt lyst å bue under en konsert. Jeg ble rett og slett dritsur! Jeg har da ikke kommet for å høre på koristen!? Faen ass. Frekke jævel.

Får vel bruke litt av min verdifulle tid til å hente sykkelen jeg da. I regnet. Blæh.

Men en liten opptur i all denne negativiteten er at vi tok med barna på sirkus i går, og det var veldig bra!  Vi var på en times forestilling på sirkuset i Torshovparken. To artister som hadde et slags standupshow med litt sjonglering og viste fram imponerende ferdigheter i tauklatring, huske og klatring på hverandre... Klarer ikke beskrive det bedre... Men det var morsomt og bra og sjarmerende og barna satt som to små tente lys (med hjelp av litt rosiner).
"Det var jommen en fin adspredelse i hverdagen!" sa jeg til samboer´n da vi gikk hjem, og han bare lurte på om jeg hadde lært meg et nytt fremmedord... Han er så frekk! "Nei," sa jeg da. "Men det er jo ikke så ofte vi har adspredelser, så da får jeg jo ikke sagt det heller!"
Nemlig. Så det så! Tenker den satt jeg!
Nå har jeg sitti med regnfrakken på meg siden jeg gikk på butikken i stad. Kanskje på tide å komme seg ut igjen da? Nå er han kanskje ferdig med å pante flasker også!

Festivitetsmaraton!

En fabelaktig uke med festivitetsmaraton er vel overstått!
Utrolig koselig, sosialt og slitsomt. Samt at jeg sitter igjen med et søtsug som jeg ikke har hatt siden sist jeg hadde mens (ca to uker siden).
Hurramegrundt-uka ble innledet i fin stil med family-grillings i Langhus på lørdag ( finnes det et sted som heter Korthus??). Vi hadde barnevakt, så det var jo en lek! Fikk hjorteburgere, pastasalat og kake! Namnam :)

Dagen etter var det konfirmasjon! Veldig stas :) Endelig skulle Tiril få ha på den nye prinsessekjolen sin i et formelt selskap også!
Det var nevøen min Herman som var den stolte konfirmant (og jeg har lagt munnlås på meg selv for å ikke utbryte "Åh så stor du har blitt!!Hvor har det blitt av tiden!??" )
Så jeg sa ikke det. Tror jeg.
Stort selskap, og MASSE deilig mat som seg hør og bør.
Her er den stolte konfirmant!

Og her er noen som koser seg i selskap:

Også hadde de trampoline!!

Og ja, vi hadde med kjoleskift til Tiril...

Mandag var ingen hviledag. Da var det svigerfar som skulle til pers, og kunne legge ett år til alderen. Men det var ganske uhøytidelig og avslappet, må sies. Deilig å få servert mat, begynner å bli vant til det nå!
Tirsdag. Hva gjorde vi da? Prøvde vel å forberede oss til de kommende dagene tenker jeg...
Onsdag: Tiril ble 3 år!! HURRA! Selskap for tanter, nevøer og besteforeldre. Pølser og tog-sjokoladekake!

 All ære til samboer for den fantastiske kaka! Jeg holder meg klok av skade, langt unna denslags! - når det kommer til baking, vel og merke. Og vogna var full av snop!

Men feiringen fikk en knekk når hedersgjesten fikk et vepsestikk på ankelen.... Stakkars liten. Ikke lett å trøste da. Selv ikke tog-sjokoladekake klarte å stoppe tårene. Men en dukke som på klingende dansk sier "Jæi elskej dej moj!" og " Gi mæj en knos!" gjorde underverker! Vår datter er en kløpper i dansk!

"Jæi elskej dej moj!"

Torsdag: BARNESELSKAP!
Undertegnedes første vel og merke. Presset var voldsomt, men jeg taklet det. Så vidt. Sjørøver-kaka ble skjev og pølsene sprakk, men det var samboers ansvar... Han stengte seg også inne i boden da han ordnet "fiskedam" til godtepose-fisking. Men takket være hjelpsomme og fnisete nabojenter fikk vi kommet ham til unnsetning. (hengte jeg ut ham litt nå? Ikke meningen, han var veldig flink! Hva gjorde jeg egentlig??)
Alle de inviterte møtte opp, og alle hadde med gaver og godt humør! Ikke alle kjente hverandre, men det gikk strålende!

Sjørøverskip med kanoner og rosa hav! (Rosa hav var mitt "mesterverk")

Skattekiste med gullpenger. Den ble forøvrig donert til jobben...

Men også denne dagen fikk hedersgjesten seg en trøkk. Hun kræsjet med lillebror og en tann løsnet. "Jaja, hvorfor laget jeg ikke gelé!", tenkte jeg da!, Men kake er ikke så vanskelig å spise, så det gikk bra.

Gaver åpnes i det momentet man får de!

Tøffe Hjalmar var med og koste seg! Syns det er noe veldig "Titten Tei" med dette bildet...

Jeg tror alle koste seg, og tiden suste av sted! To timer hadde vi satt av, og det var så vidt vi fikk "pølset" og "kaket", åpnet presanger og fisket. Litt frilek, og hadetbra. PUH!

To passe gå´ene unger som satt med stivt blikk i sofaen etterpå.

Fredag: Aner ikke hva som skjedde... Var hjemme med arvingene; planleggingsdag i barnehagen...

Lørdag: Jobb (Hurra for turnusjobbing! - not)

Søndag: Vi runder av med bursdagsfeiringen til barselgruppevenninne Olivia som da selvfølgelig også blir 3 år. 

Spist pølser og kaker så det rekker for en stund nå. 

En herlig uke, men deilig å kunne vie en større del av dagen med å subbe rundt i joggebuksa igjen.

Takk alle som vi har spist kake med!

Burde sikkert avslutte med å si at jeg må slanke meg og trene og den slags. Men jeg dropper heller å gå på vekta.

Har begynt å sykle til jobb da! For holde for en stund. Det tar tross alt 10 minutter.

Sommer 2012

YES! Jeg lever enda! "Jeg blogger, altså er jeg". Er det ikke sånn i disse dager?

Sommeren er på hell, og jeg har fått lastet alle bilder inn på Mac'en, og funnet ut at jeg har egentlig ganske mye materiale å skrive om nå! Lucky you!!

Det har vært en relativt rolig sommer uten de store, lange, eksotiske utenlandsreisene: Vi valgte den miljøvennlige ferievarianten: den kortreiste.
Med en liten svipptur til Sverige da. Et vennepar har et koselig torp i nærheten av Charlottenberg, så vi dro en svipptur dit. De har en datter som har gått på babysvømming med Tiril, og de to små jentene har blitt perlevenner, så da må jo vi foreldrene omgåes litt også. Gudskjelov så er de veldig hyggelige!
Da dette blogginnlegget får bli litt "mimrestund over sommeren 2012" så kommer vi ikke utenom feriebildene:

Herlig med litt tumleplass!

Der var det så idyllisk, at det var rett hjem å søke gjennom finn.no for ledige torp! Men det får bli med drømmen, enn så lenge.

I tre uker fra St.Hans lekte jeg alenemamma. Sambo tok med seg hammer og sag og dro til fjells for å bygge et anneks til hytta på Hjerkinn. Sammen med sin far og div andre som stakk innom for å hjelpe.
Jeg grudde meg for dette i laaaang tid. Tre uker er lenge!
Men det gikk jo selvfølgelig greit. Det gjør jo alltid det.
Den første uka var barna og jeg med mormor, tante og fem fettere til en hytte på Skeikampen.

Tror jeg tar med disse to i kofferten jeg!

Veldig stas, spesielt for barna som digger å leke med hverandre! Også ble det selvsagt en tur til Hunderfossen familiepark. Jeg var spent på hvordan det skulle funke for min 1 og 2- åring... De koste seg, men trollene var skumle!

To tøffe bybarn på safari!

Mens vi lekte oss der, snekret kjæresten. Progresjonen på fjellet må jo også følges opp:

Her skal det bli soverom, bod og utedo.

Etter en deilig miniuke på fjellet, sto to uker med jobb for tur. Jeg hadde i utgangspunktet et kjempeproblem med levering i barnehagen, da jeg jeg begynner på jobb kl 0730, hvilket er samtidig som barnehagen åpner. Men siden jeg angivelig har så bra karma, løste det seg på best mulig måte: Bestemor hadde fri og ingen planer, og påtok seg gjerne å komme kl 07 så jeg kunne dra på jobb!
TAKK kjære bestemor, for at du gadd å stå opp så tidlig i ferien din :)

Etter to uker med jobb, var det gått tre uker! (tro meg; tiden gikk IKKE så fort som jeg kan gi inntrykk av her!) Planen var at barna og jeg skulle kjøre opp til fjellet, men siden det bare var meldt regn, regn og atter regn - droppet vi det. Istedenfor tok handymannen min toget hjem. Vi møtte han på Lillestrøm stasjon.. det føltes som juleaften og 17.mai på en gang! Barna satt som to tente lys på stasjonsbenken med hendene i fanget og kikket etter toget... Jeg kan love dere at gjensynsgleden var stor!!
Deilig, deilig deilig å få kjæresten sin hjem igjen!
Og her kommer en liten bildeserie som viser hva han har fått utrettet, med hjelp av sin far ++:

Annekset er jo nå så strøkent, at hytta ser litt shabby ut... Er det ikke sånn med utbygging og oppussing? man blir aldri ferdig! Men herreguuuuud så flink han har vært!!

I sommer kjøpte jeg et nytt utebasseng, optimistisk som jeg er... Tror jeg har fyllt det opp to ganger. Det er jo koselig her i bakgården da, se selv!

Kunne kanskje spart meg for at de bøttene kom med på bildet, men shit au!

Hadde besøk av ei venninne som introduserte meg for instagram-appen! Hurra, så gøy det er å bruke den! Har du smart-phone og har ikke lastet ned instagram, så gjør det med det samme! Masse fine filtere som du legger på bildene dine + at du deler dem med andre instagrammere! Her er noen av sommerens instagrammer:

Bygutten

klistremerke-jenta

Hvervenbukta

Lille Pippi på Sognsvann

Bakgårdsjenta - endelig i bukser!

Vår lille sommerfugl...

...og hjerteknuser!

Hjemmelaget prinsessekjole!

Og ser man det! Der fikk jeg jommen vist fram min seneste kreasjon: Tirils prinsessekjole, som hun skal få ha på 3-årsdagen sin. Den er jo faktisk gangske vidunderlig, takket være herlige farger, blonder, pyntebånd og paljetter. Så herlig å se to tallerkenstore, blå øyne gnistre når jeg holder det ferdig resultatet foran henne! Hun har fått være med på prosessen, tenkte det kunne ha en viss verdi å vise henne at man kan lage klær fra en bunke tekstiler... Nå høres jeg veldig flinkis ut, men det er bare en liten hobby. Og å lage en slik kjole er faktisk ikke veldig hokuspokus, og veldig mye mer morsomt enn å sy kjedelige puter og dynetrekk...
Mønster er fra Stoff & Stil og heter noe så enkelt som "Prinsessekjole", hvis du vil prøve deg. Tekstiler er også kjøpt der.
Men blir det ikke fine bilder av instagram da? Last det ned og ta det i bruk!

Etter enda litt jobbing, var det tid for litt mer ferie. Denne gangen var det selveste kjernefamilien sin tur til å reise på lånt hytte på Skeikampen.

Skeikampen

For et privilegium det er å få låne ei hytte! Helt perfekt for oss.  Så til fjells det bar igjen! Og denne gangen ble det et par turer innom Lilleputthammer, som vi fant ut var blidt i minken for våre to små. En liten, rolig park, helt køfri, uten for mye kjøpepress, koselige sittegrupper for foreldre...og barna elsket å være der!
Så da kjører vi en ny bildeserie igjen dere!

På Lilleputt-toget

Haha, lille smartingen vår!

Deilig med ansiktsmaling

Sliten, etter en dag i Lilleputthammer

 Alle var enige i at det hadde vært en fin tur... Tiril snakker stadig om "Lekeputthammer" og at hun vil dit igjen. Til neste år kanskje. Eller da blir det kanskje Dyreparken i Kristiansand, om Sabeltann-interessen holder seg i hevd. Lillegutt er helt frelst! Ordforrådet hans utvikler seg stadig, men en evig gjenganger er "HIIIIV O HOI!!!!" Gjerne med høyrearmen strekt til værs.

Herlig å være litt til fjells, men fint å komme hjem også. Tuslet en tur i Torshovparken, da vi kom over dette:

Det hang altså en liten kurv med lapper i treet, skrevet av forbigående. Lappene skulle innholde forslag til gode gjerninger man kunne gjøre, til glede og inspirasjon. Så jeg trakk en lapp! Og der sto det:

HAHAHAHAHAHAHAHA!
Lurer på om vedkommende har fått mange henvendelser...
Håper dere har hatt en strålende sommer der ute! Legg gjerne igjen en liten kommentar, for da blir jeg så glad!

Blabla

Vært særdeles aktiv i utelivet i det siste! Veldig morsomt og litt slitsomt for en rutinert sofasliter. Jaha hva er det hun har vært på som er så morsomt og slitsomt da tenker sikkert du nå...
Jeg nevner i fleng!:
Flystevne!
Miniøya!
Ozzy Osbourne-konsert!
VM i dødsing!
Sommerfest med jobben!
Norwegian Wood!
og sist men ikke minst
Konsert med et band uten navn hvor ei venninne av meg synger!!!

Og nå er det snart sommer, eller den er her vel allerede. Eller er den over?? Nei, det blir sikkert varmt igjen. Men jeg stresser ikke så mye med det. Lært meg å like den norske sommeren. Syns egentlig det er litt pyton når det blir mer enn 23 grader. Da må jeg ihvertfall bade!! Orker ikke å bare være i varmen. Huff.
Uææ burde rydde ser jeg, men ryggen er litt dust. Så da er det viktig å ta det med ro. Eller?...
Sambo har skaffet seg iMac, så måtte jo bare teste den! Den sto liksom bare der og struttet i alt rotet!
"Caaaaamillaaaa vil du ikke leke litt med meg!??"
Den sa det, det er sant!
Så da måtte jeg jo det.
Men bildene mine har jeg ikke fått overført hit enda, så da får det bli et bildeløst innlegg. Hele innlegget er vel i bunn og grunn ganske meningsløst.

Men Ozzy-konserten var veldig bra altså! Satt bare og lo jeg. Han er jo så søt, den gamle mannen. Hopper og danser og dupper hodet sitt jevnlig ned i en bøtte med vann. Ingen tvil om at han elsker å stå på scenen! Kanskje jeg legger ut en liten snutt fra konserten senere.

Fint med iMac altså! Kanskje jeg begynner å blogge litt oftere da. Til alle mine fans store glede! Haha!
Until then:
God Sommer!

Tidsklemma

Endelig har jeg fått ut fingern igjen for å blogge. Det er mildt sagt travle tider! Dagene går jo i ett, det sier seg selv, med 4 griser i huset. Ja, jeg tenker på oss selv. Et plettfritt hjem har jeg vel aldri klart å oppnå, men nå gjelder det bare å holde skadedyr på avstand...

Spisebordet marieneres daglig av havregrøt, prim og joghurt, teppet tråkkes inn med melk, rosiner og poteter. Gulvet ellers, dekoreres med litt urin, sikkel, sand, gjørme, samt at lille englebass tagger vegger og dører med fargeblyanter.
Truser og sokker holder hybelkaninene med selskap, bukser og gensere som har blittlittbruktogsomikkeermøkketenoktilåvaskesmenhellerikkerentnoktilåleggesiskapet hoper seg opp på ledige plasser som gyngehester og stoler.
Den fine, nesten nye arbeidspulten min hvor jeg skulle sitte og sy og blogge og kose meg i ensom majestet, kanskje med et glass vin, er fyllt opp med "kunstverk" fra barnehagen som jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med, halvviktige papirer som man utsetter å lese, verktøy, blader, leker...og klær.
Klesskapene må stadig oppdateres, da snipp og snapp vokser fortere enn bambus, kjeller og loft må ryddes så vi får gitt stæsj til loppis, lyspærer skiftes, stearinlys fylles på, søppel sorteres og kastes, klær vaskes, og badet! Puh...-et kapittel for seg..

Nei nå er det nok! Og siden jeg er i 80% stilling så var jeg så bråkjekk og jævla dum, at jeg sa jeg kunne ta alt husarbeid. Smartass.
Han gjør jo husarbeid han og. Absolutt! Og han lager nesten all middag. Men jeg har hovedansvaret. Tror ikke jeg ante hvor mye det var snakk om. Og det som er dritt, er jo det at når jeg har en fridag, så vet jeg at det alltid er så mye å gjøre, så mye burde-burde, at jeg ikke klarer å slappe av før jeg har gjort det! Jeg er vel ikke alene om å ha det sånn...
Er det flink-pike-syndromet? Det er nok det som gjør oss/meg til drager...

Men dette skulle jo ikke være et syte-innlegg! Det skulle være morsomt!
(der ser dere: the dragon is unleashed!)
Når barna endelig er i seng (et paradoks det, at man strever etter å få mer tid med barna, og når man er sammen med dem, gleder man seg bare til de skal legge seg...) - er man som regel så utmattet at man bare kollapser i sofaen. Det er jo egentlig DA jeg endelig skulle ha blogget og strikket og sydd og skrevet dagbok og gjort klart middag til dagen etter... 
HAHAHAHAHAHAHA
Beklager, men mellomnavnet mitt er ikke Superwoman.

Jeg har et annet viktig prosjekt jeg jobber meg gjennom på kveldstid:Get-boksen.
Get-boksen er min venn, og kanskje også min fiende. Det er sjelden jeg ser TV real-time. Jeg tar opp serier og ser de når jeg vil. Men det er jo så mange bra serier som går nå!!
Jeg har serieopptak på True Blood, V, Grey's Anatomy, Frustrerte Fruer, House, The Walking Dead, Falling Skies, Once Upon A Time, Ungkaren og Top Model...
Jaja, bare rist på hodet. Men det er dette jeg liker å se på for å slappe av. Liker ikke nyheter og andre skumle ting. Apropos det, så er egentlig The Walking Dead litt for skummel, men det hjelper å holde seg for øra.
Har blitt så soft og sart etter at jeg fikk barn. Det er nesten pinlig.

Også er det en ting til som stjeler tid. Eller to: Wordfeud og Rumble! Draw something er også morsomt. For uinnvidde, er det spill-app'er på Ipad og Iphone.
Så vanedannende! Men gøy! Spill med meg! Brukernavnet er cahamy! Og jeg er ikke dritgod.
Men nå er jeg nødt til å avslutte. Jeg har enda to episoder Grey's jeg ikke har sett, pluss en V, og True Blood går senere. Får vel spare den til i morgen...

God kveld!

Resultatet!

Jepp da, jeg ble ferdig med vesten. Det gikk ganske fort også, når jeg først knakk koden.
Teite meg strikket jo fram og tilbake på rundpinne istedenfor rundt og rundt som vettuge mennesker gjør... Jaja. Lesson learned. Måtte improvisere litt for at det skulle bli noe vest-lignende, og resultatet ser dere her:

Dette er oppskriften... Makes sense to anyone? Og hvorfor bildet kom på siden, aner jeg ikke..

FrustrerteoginnbitteCamilla har nettopp rekket opp masse og konsentrerer seg om å ikke miste masker. 

Vennligst lat som dere ikke legger merke til at jeg fortsatt bruker juleputer..

 

 

 

 

 

 

 

Hmmm.. ligner dette på en vest? Jeg har skjønt at noe er alvorlig galt, har rekket opp og må finne på noe smart..

Må dele opp litt her. Tre rundpinner holder ting på plass. Veldig komplisert dette...

 

Ser dette ut som en pen kant for dere? Jeeeez...

Hva!? Hvor kom den tråden fra?? Fuckfuckfuck!

...så var vi her igjen...

AAARGH hva er dette for en klump da??!

Getting somewhere? Forparten er klar-ish!

Ferdig! Og Pippi får prøve, for det er langt på natt...

Vestbæreren har våknet og får tredd vesten over pysjen med det samme! Jadajoda, ser jo ut som en vest. ..Hvorfor valgte jeg den kjedelige fargen? Jaja. Er vel fornøyd, har jo laga'n selv! (både gutten og vesten! Litt mer fornøyd med gutten bare ;))

Så sånn gikk det med den saken. Tro det eller ei, jeg fikk blod på tann, og satte straks i gang med et nytt prosjekt: en såkalt feminin baskerlue til meg selv.

Hørt folk kalle dette perlestrikk. Vet ikke jeg,men det ser jo greit ut, and I just love the color!

Lua er ferdig og ble fiiin! Flinke meg!

Nå har jeg, modig som jeg er, startet på en mariusgenser i str 2-3 år! På pittesmå rundpinner (2,5) Kommer til å ta hundre år! Men jeg er fortsatt ved godt mot.
Er jeg ikke flink?
:)