Oh jubel og glede!

I går så jeg og min kjære på et opptak av av Michael McIntyres Christmas Charity Show, og vi lo så vi grein! Vi har sett sett han flere ganger før, og han er utrolig festlig! Tar all mulig hverdagsproblematikk spot on! Den beste humoren er jo ofte den man kjenner seg igjen i, syns jeg. Derfor MÅ jeg dele et klipp av showet med dere.
Det handler om livet med og uten barn. Hysterisk morsomt for oss med to små, vet ikke om det er like morsomt for dere uten barn...? Ikke vær redd for å si din mening!
Klikk på linken!! (Dere MÅ!!)

Åååh det er så deilig å le så man griner...
For det er virkelig slik det er. Særlig det med å gå ut av huset... De enkleste ting blir til store prosjekter... Jaja. Så vet vi å sette mer pris på egentid.
Forhåpentligvis.

En annen gladmelding i dagens innlegg, er DETTE
Og det som er så bra med det, er nemlig der det står at førsteutgavene av platene er svært ettertraktet, og man gladelig har  bladd opp med et firesifret beløp for disse.
For HAHA!

JEG HAR DE JO!
Jeg kan jo stolt proklamere at jeg er en ekte, god, gammal Jokke-fan. Jeg "var med" helt fra begynnelsen. Husker at jeg som fjortis var på gratiskonsert i Spikersuppa med Jokke og DeLillos. Jeg har vært på utallige rølpekonserter på bl.a. Rockefeller og hvor enn de måtte spille.
Og jeg gråt og var ordentlig lei meg da Joachim Nielsen døde. Ikke bare var det trist - med død og alt det der - men jeg gråt nok også fordi en epoke var over. De endeløse fyllefestene med allsang for å hjelpe frontfiguren å komme gjennom teksten...
Those were the days.
Fant dette klippet, som minner om konserten i Spikersuppa. Skikkelig gammalt og skurrete :)

Jeg har jo ikke tenkt å selge disse vinylplatene, og hadde jeg gjort det, så snakker vi vel ikke om et lifechanging beløp her. Men det er så himla gøy å lese at de er ettertraktet og selges i høy prisklasse! Fordi. Jeg husker så godt at jeg fikk nyss om at disse platene kom til å stige i verdi, da det var så få i salg. Så jeg pløyde meg faktisk gjennom Oslos platesjapper for å finne dem.
Det var ikke lett! Men jeg fant de. Jeg var vel 16-17 år tenker jeg.
Så har jeg bare hatt de. Vet ikke om jeg noengang har spilt de engang!? Har jo ikke platespiller... De har prydet hylla og vært mitt hemmelige lille investeringsprosjekt.

Håpet jeg...
Og nå fikk jeg bekreftet at jeg hadde rett! HURRA! Det var jo litt morsomt da. For meg.
Jeg er stolt.
Hihi :)
Lurer på hvor mye de er verdt jeg....