mandag 18. juli 2011

Ferietid

Så er ferien vel i gang, og vi har kommet hjem fra Ferie 2011 del 1. Den ble lagt til hytta på Ringsøya, et lite fiskeskjær utafor Smøla.
Ufattelig vakkert der, men det er så laaaaangt dit, også så kaldt da gitt. Og lite barnevennlig. Men vi koste oss. Fikk fiska litt, kjørt båt med Tiril (noe som var stor stas) sosialisert litt med andre øyværinger og nytt roen og freden som hersker der. Stedet lar seg best beskrive med bilder:

Ringsøya. Hytta vår er den røde bygningen helt til høyre.
Tiril koser seg i båt



Kopplammet Ulla ble vi også kjent med!

Kveldsro

Utsikten fra hytta

Låven/utedassen. Klinger kanskje ikke så bra, men ser romantisk ut

Vaffler til kveldsmat må man ha etter en lang dag

Ut på tur!

Mitt lag vant quiz'en, og Vandrepokalen!!  Hurra! Og om dere stusser over rotet, så er dette helt uvanlig for oss, som dere vet, men det er kvelden før avreise, så vi holder på å pakke. Nemlig.

Natt. 
Tiril elsker å kjøre båt, og bablet "ut" og "båt" hele tiden... Også "bæ" da. Det går villsauer der, men ett lam ble støtt fra moren sin og har blitt kopplam. Hun heter Ulla og var veldig selskapssjuk, så hun ble vi da naturlig nok bedre kjent med.

Vi så oss nødt til å dele opp reisen til og fra Ringsøya i to etapper, med en overnatting på Hjerkinn. Vi har ei lite hytte der også. Nå tenker dere sikkert at vi er skikkelig kakser som har hytter overalt, men da skal dere vite det, at her er det snakk om gode, gammeldagse hytter uten innlagt vann. Med utedass, solcellepanel og hybelkomfyr. Så det så. Tror det er sunt å komme litt unna alle fasciliteter vi nyter av i dagliglivet, for da er det så innmari godt å komme tilbake til det igjen!! Særlig vidunderlige oppfinnelser som en varm dusj og vannklosett!! Og oppvaskmaskin. Og rennende vannfra springen... hvilken luksus det er!!
Men tilbake til Hjerkinn. Som sagt så overnattet vi på hytta der på vei hjem. Det er litt strevsomt siden det er et godt stykke å gå fra der vi parkerer bilen,  til hytta. Med en del å bære, tar det fort en halvtime. Men vi er jo alltid fulle av optimisme og pågangsmot, og lesset på oss barneseng, vann, mat, tåteflasker, sengetøy og skift + en unge i bæresele og en på skuldrene og begynte turen. Er tross alt godt å strekke litt på bena etter å ha kjørt hele dagen.
Noe Tiril også fant ut. Så hun ville også gå. Og utrolig flink var hun! Lille knøttet marsjerte taktfast gjennom lyngen, over stokk og stein, tryna litt, men reiste seg opp og mukket ikke! Mor og far ble så stolte at man skal ikke se bort ifra at det dukket opp en liten tåre i øyekroken.
"Vi vandrer med freidig mooot.." 
Vi rakk vel akkurat frem til hytta før myggen ble uutholdelig. Vi kunne raskt skrinlegge planen om å ta et glass hvitvin i hytteveggen... Istedenfor ble vi gående som snikende ninjaforeldre og knerte mygg inne i hytta, for de klarer jo alltid å lure seg inn! Jævla små sadister!
Tenk for et vakkert sted verden hadde vært om det ikke fantes mygg og knott... Men, ikke vits å drømme om det umulige.
Jeg våknet flere ganger den natten av det evinnelige zzzzzzzZZZZZZZZZZZZ og da sikter jeg ikke til min kjæres snorking, men til myggen så klart. På med lyset og jakten var i gang. Igjen og igjen. Og etterhvert som natten skred frem var det påfallende at flere og flere  mygg jeg moste etterlot seg en liten splætterscene med blod og gørr. Dårlige nyheter... Jeg bare håpet at det var foreldreblod, og ikke uskyldig barneblod. Samboeren  har gudskjelov veldig søtt blod som tiltrekker seg myggen (uheldigvis for han, men bra for alle andre. Som han selv sa: Han er populær å ha med i hytteveggen) så han tok nok flest av stikkene. Men vi andre slapp nok ikke unna... Vel vel, så har barna lært litt mer om dyreriket. Selvom mygg kanskje ikke faller inn under der. Pyttsann.



Men det var faktisk godt å komme tilbake til byen. Borte bra, men hjemme best. Men utrolig godt å komme seg vekk fra byen også, det skal sies. Hadde ikke orka å være "stuck" her.. Men det er jo nesten ikke folk igjen! Var ute og trillet en tur i dag. Og klokka 15 på søndag, så det slik ut ved Akerselva:
Høyst uvanlig. Rene zombiefilmen.

Men nå er det nesten midnatt, og det er fryktelig korttenkt av meg å sitte så lenge oppe når man har småttiser som kan finne på å våkne kl 05...Så fint det skal bli når man kan begynne å sove lenge igjen...! Hvordan var livet egentlig før man fikk barn?? Må ha vært deilig.. Så masse tid! Så mye søvn! Så fri!!
Akk ja.
Rent bortsett fra at ungene våkner tidlig, er de ganske kule da. Det syns jeg, helt ærlig.

Må bare helt til slutt slenge med et bilde av en fantastisk plakat. Mer amatørmessig arbeid skal man lete lenge etter! Og det rare er at den hang faktisk på vinduet til Strøm Larsen!!
Haha, god sommer!!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Torpet, sesong 7, episode 1

 Okey, denne "sesong ditt, episode datt"-ideen min funker dårlig. Ble ikke noe skriblerier i forrige sesong, så vi hopper elegant ...