SÅNN var det det var ja...

Prøver meg på strikking igjen.
Har ikke strikket på maaaaange år, vi snakker kanskje 20? Da strikket jeg en lusekofte, og var nesten ferdig med hele "kroppen" da jeg oppdaget en feil litt lenger ned. Og siden har det ligget. Ble visst helt psyket ut av tanken på å rekke opp...
Nuvel.
Men nå har jeg jo barn og det hadde jo vært hyggelig å strikke litt til dem! Også hadde det vært fint å ha noe å pusle med som ikke krevde at jeg måtte dra fram symaskinen, strykebrettet, strykejernet, syskrinet, stoffer, nåler og sakser og rydde og vaske gulvet så jeg får plass til å legge stoffet utover gulvet. Og ikke minst så må barna være ute eller i seng!
Så da er jo et strikketøy fint. Tjoop, tjoop fort fram og fort bort igjen!
Har begynt forsiktig med en liten vest til minstegutten. Er veldig spent på om jeg skjønner forklaringen... Det vil tiden vise.
Men jeg var overrasket over hvor festlig det egentlig var å strikke en rett og en vrang! Det gikk fort og ga en viss selvtilfredsstillelse :) Jøsses, tenkte jeg, kanskje jeg blir en ny Irene strikkefantom!
Men så... oppdaget jeg en FEIL!
På mystisk vis var det en tråd som gikk mellom endene på strikketøyet, som ikke skulle være der.
Hmmmm, hva i all verden??!
Så da måtte jeg jo rekke opp et par rader.
Sukk... Det begynte å demre for meg hvorfor jeg ikke har strikket på 20 år...
Tiden kom for å tre inn rundpinnen på ny. Tunga rett i munn, dette er presisjonsarbeid!
Jeg kom i mål med alle 90 maskene! Så var det å begynne å strikke igjen (endelig!)
Men hva skjer da? Jo, jeg har jo tredd i maskene feil! Jeeeeeezz....
Og nå er det jeg tenker: SÅNN var det det var ja! Sånn var det å strikke: rekke opp og prøve så godt man kan, og ikke helt skjønne hva man driver med.
Mitt strikketalent er ikke særlig imponerende. Jeg blir så nervøs når jeg må rekke opp. Strikketøyet blir så skjørt! EN brå bevegelse, så går hele dritten i dass!
Sånn sett er det tryggere å sy. Syns jeg da.
Men jeg stålsatte meg; dro ut pinnen på ny, og tredde i igjen. Og håpet jeg gjorde det riktig denne gangen. Og tror jommen jeg fikk det til!
Men nå blir det spennende. Har strikket bare fram og tilbake, men nå skal jeg liksom begynne å felle masker til armhulene!
Jeg ser for meg fremtidige raserianfall og strikketøy som kastes i veggen...
Det står:
"Fell 5 m i hver side til ermehull. Fortsett å strikke fram og tilbake og fell 1 m først og sist på neste pinne."
Så skal jeg dele strikketøyet på midten og strikke forstykke og bakstykket hver for seg.
Vet ikke helt om jeg skjønner dette... Jeg skal altså felle 5 masker, så strikke til det er 5 masker igjen (eller 10? eller, hvordan feller man egentlig? Må lese om dette) og så felle på den andre siden. Og så strikke en rad til og bare felle en maske på hver side, og deretter dele??
Er det sånn? Det er nok det jeg kommer til å prøve på ihvertfall.
Gruer meg litt kjenner jeg.
Men på den annen side så er det fantastisk om jeg får det til da!! Da kommer jeg til å dele resultatet med dere :) Kan gjøre det uansett, så kan dere få dere en liten latter...
Går dette bra, skal jeg strikke meg en lue, og så skal jeg avansere til marius-etellerannet. Kanskje en liten genser. Ojojoj! Viktig å sikte høyt!

Hm, tenk at det ble et helt innlegg om bare dette. Tenkte det bare skulle være et avsnitt. Men det er jo slik et spennende tema! Blir helt revet med! ;)
Fortsett god helg, og nyt vårstemningen!