Fra det ene, til det andre...

Det hender jeg leser en og annen mamma-blogg. Ikke de rosa, men kaos-bloggene.
Kjenner meg igjen i svært mye, men en ting ser jeg at enn så lenge er anderledes hos oss: 2-åringens forhold til å gå å legge seg. Han ber om å få legge seg! Fryder seg når han får på pysjen, får fluortabletten og smokken. Da løper han faktisk inn på rommet, slukker lyset, lukker døra og kryper opp i senga....
Dette har han gjort den siste uka. Og vi bare måper. Og anser oss selv som svært heldige.

Merkelig dette med barn og rutiner. Begge barna har krybbesenger fra Ikea, hvor bunnen har blitt senket og den ene siden fjernet når de har blitt store nok. For noen uker siden forsøkte vi å fjerne den ene siden på senga til Hjalmar, slik at han kunne gå ut og inn selv. Det ble kaos.
Fra å ha en perfekt leggerutine med å bare legge han oppi, si godt natt og gå ut, skapte vi en hyper 2-åring som bare skulle hoppe i senga, plage søsteren sin, leke med alt mulig inne på rommet.... I det hele tatt: det fungerte dårlig. Så vi krøp til korset og snudde senga så den åpne siden kom inn mot veggen.
Før jeg nå nylig fikk den fikse ideen å prøve å snu senga tilbake igjen. Og det fungerer, som dere ser, perfekt! Han legger seg, og blir liggende! Og om morgenen, istedenfor å stå å gaule i senga si, kommer han tassende inn til oss og ligger og koser til vi blir sultne og må ha frokost.
Hvem skulle trodd det?
Barn ass... Rare, små vesener. Og søte, bare se på gutten vår da! (dån..)

Hva mener du med å "ikke grise i sofaen?" Ingen griser her?!

Tiril er opptatt av å gjøre ting på sin egen måte, som når vi var å akte i Torshovdalen i helga:

Sånn var det det var ja...:) Funka det og!

Hun er tøff, men også veldig jålete og opptatt av neglelakk! Hun fikk legge neglelakk på meg... Ble jo ikke sååå verst! Har gått med det i flere dager jeg!

Rødt på den ene, oransje på den andre. Veldig greit.

Jeg har en mann som skyr sol og varme. Litt trist, men han har såpass mange gode side, at jeg får bare innfinne meg med at sånn er det bare. Vi har vært på en "sydentur" sammen, og den var ganske mislykka. Det var når Tiril var krabbene baby og jeg var gravid med Hjalmar. Vi dro en uke til Sardinia  i mai. For i mai ville det jo ikke vært uutholdelig hete! Og det fikk vi rett i, for vi holdt på å fryse i hjel. Det var jo selvfølgelig usedvanlig kaldt den uka vi var der. Leiligheten var iskald, det var ikke vann i bassenget da vi kom (ganske deprimerende), Tiril nektet å sove i trilla, så de fleste måltider ble inntatt i leiligheten... Blæh. Husker jeg lå i senga om kvelden og tenkte: "Hvordan skal vi holde ut her i 5 dager til???"

Men det ble litt varmere etterhvert, gudskjelov. Vi leide bil og det ble helt greit. 

Jeg merker jeg savner litt skikkelig sol og bad-tilværelse. Det har jo ikke vært de beste sommrene her hjemme heller.

Så nå har jeg alliert meg med min mor, og vi tar med kidsa og reiser på en skikkelig chartertur til høsten!  

Det blir Alcudia, Mallorca, med all inclusive, fritt leide ned til stranda, bamseklubb og underholdning og barnebasseng og the full package!
Hoho, det blir spennende. Aldri vært på noe sånt, bare skult stygt på de som elsker det... Men nå er det sol, bad og avslapning med barna som gjelder, så da tror jeg dette kan funke! Ser jo fint ut da!

Og mens jeg i min samboers øyne driver og driter ut meg selv (mine ord, ikke hans. Men jeg kjenner ham..) så vil jeg ta med noen tanker rundt årets Melodi Grand Prix! Fikk med meg den norske finalen, og likte godt låta som vant (I feed you my love). Og likte spesielt godt fremførelsen av Margaret Berger. Sjekk ut denne, og skru opp volumet, for det krever låta!

Den er bra, ikke sant?! Og kjolen og sceneshowet... digger det! Så i år har jeg lyst til å kose meg med MGP-finalen, for jeg tror vi har en vinnersjanse. Så om det ikke ramler ned en MGP-fest-invitasjon i postkassa mi, så steller jeg i stand en selv. 18.mai er dagen, en god dag å fjase over dårlige, og enda mindre dårlige sanger, show og kostymer. Men så kommer det jo en og annen perle innimellom, som det norske bidraget.
Så er det sagt og publisert.
Og nå får jeg vel gi meg, før det tar helt av her. Blir ikke vanskelig å sette overskriften på dette innlegget. Kan ikke si jeg finner en gjennomgående rød tråd her...