Yes, I scan!

TV-underholdningen på lørdagskvelden er realtivt lite interresant, så da har jeg endelig fått slept meg til pcén... Spilte litt Portal, før jeg kom på at "hmmm, kanskje jeg skulle blogge litt? Var ikke det et nyttårsforsett??" Må kikke litt tilbake for å sjekke om det faktisk var det. Hukommelsen min er elendig! 
Blir nesten bekymret. Men det er vel bare rett og slett fordi jeg har litt konsentrasjonsvansker...
Nå har jeg ikke studert siden forrige århundre (faktisk... 1999 var jo i forrige århundre. Sprøtt) Men nå har jeg søkt skole... Spennende. Men bare det at jeg har klart å søke, burde kvalifisere til at jeg får komme inn. Tok jo en hel kveld!
Det å fylle ut utdanning og yrkeserfaring må jo være noe av det verste i hele verden. Har jo hoppet litt hit og dit, så må holde tunga rett i munn!

Et annet nyttårsforsett var å trene... Får komme tilbake til det. Skylder på mye sykdom, også har jeg jo tross alt fått astma.

Apropos denne skolesøknaden. Gubben har kjøpt printer og scanner (veldig handy å ha faktisk) og den fikk jeg god bruk for i søkeprosessen! Fikk scannet inn alle referanser og attester og vitnemål. Genialt!
Så nå er det ikke den ting som jeg ikke kan få inn på pcén!
Særlig gamle bilder er stas å få plottet inn. Se her!

Øverst er et gammelt familiebilde. Det er tatt i juni 1976, så jeg er to år gammel, og søstern er fem. Mamma er 25 år og smellvakker! Klikk på bildet, så blir det større.
Det nydelig bildet under, er av søstern. Hun er vel 3 eller noe. En drøm av et bilde!
Så er det det talende bildet av forholdet mellom meg og min storesøster... Elsker det bildet! Jeg var liten, chubby og rampete, mens hun var verdens roligste og omsorgsfulle storesøster som passet på meg. Se bare hvordan hun holder hånden min! Smelt..

Indianerbildet husker jeg ble tatt! Og det fordi søstern tok alt det kule indianerutsyret: høvdingfjærene og vesten, og hva fikk jeg? Et fløyelsbånd og EN liten fjær?! HÆ? Men jeg smilte tappert. Var jo bare sånn det måtte være når man var lillesøster... (hun ble mindre og mindre omsorgsfull jo større vi ble. Ikke sant Yvonne! ;))
Og på det siste bildet ser man jo tydelig hvem som er forbildet mitt!
Og alltid så stilige på håret... Mammas skjeve panneluggklipp preger alle barnebilder :)

Åh, det var festlig!
Også ble jeg litt sentimental... Hadde vært gøy å kunne skru tilbake tiden litt. Husker så godt hvordan det var å være barn. Og nå er jeg liksom voksen!? Sprøtt.
...
Nei, nå ble jeg filosofisk!
Røsk-røsk tilbake til virkeligheten! Klokka er mye, ungene våkner om 6 timer, på tide å snart legge inn et skryteinnlegg av de, for de er jo faktisk bare helt utrolige for tida! Note to self.
Hei så lenge!