Børstingmester!

Jeg er bare nødt til å skrive et innlegg til så jeg blir kvitt det merkelige bildet fra forrige innlegg... Camillasspytørker-fjes.
Jeg skjønner at dere har lurt fælt på hvordan det har gått på hytteturen til Dovrefjell. So here it comes!

Fredagen ble brukt til å organisere og pakke til den store gullmedaljen. Pakke for barna, pakke ut i bilen, pakke for meg selv, organisere barnevaktslogistikk...
Ja. Det gikk sørgelig fort å oppsummere, men det lå mye arbeid bak.

Er det noe jeg vektlegger i livet mitt, så er det å påpeke alt jeg gjør. Særlig når jeg syns jeg har gjort mye. Bare spør mannen min. En vanlig samtale i dette hjemmet kan forløpe seg slik: "Jeg har vaska klær i dag jeg. Ble 4 maskiner gitt! Tenkte jeg skulle ha ryddet i skapene, men fikk ikke tid. Men jeg tok ut av oppvaskmaskinen da! Også har jeg kjøpt nye sko til barna.
.....?
Det var faktisk litt slitsomt. Jeg syns jeg har vært ganske flink!"
" Ja, du er flink. Jeg har handlet og laget middag."
Ja, dere ser mønsteret. En ganske irriterende egenskap å ha...
Jeg leste et eller annet sted at det vanligste vi krangler om er hvem som er mest sliten. Kan relatere til det. Ganske teit egentlig. Men samtidig ikke. Det er jo hverdagen, med krevende jobber, unger og leilighet. Hårda bud, men kan ikke klage.
Begynte å lese en bok på hyttetur; Mengeles zoo av Gert Nygårdshaug. Begynte å lese på lørdag, og nå (tirsdag) er jeg nesten ferdig! Det har vel nesten aldri skjedd... at jeg har lest en bok så fort! Og den er ikke på 120 sider, den er på massevis av sider! (vent, må hente boka) Nesten 400! Nå er jeg på 282. Sier kanskje litt om hvor godt jeg har fått slappet av på hyttetur.
Veldig bra bok altså! Men den er litt ubehagelig også... Den handler om en gutt som vokser opp i jungelen i Latin-Amerika og som opplever den brutale undertrykkelsen av politi, soldater og gringos. Jeg er smertelig klar over at vi sitter på toppen av verden og mesker oss mens millioner av barn sulter og utnyttes. Alt for at vi skal få spise mer kjøtt, kjøpe billige klær osv... Hater systemet.
Nå deler jeg det med verden: Jeg er absolutt villig til å redusere vår standard for å fordele godene jevnere. Jeg ber om at jeg og familien får spise oss mette hver dag, at vi har rent vann, at vi har tilgang til skole og helsevesen, at vi har jobb og et hjem, men utover det (det var kanskje mer enn veldig mange har, men likevel, jeg kan ikke frivillig ofre mer enn det!?) så klarer vi oss fint uten stor TV, bil, stor leilighet, playstation, og overflodssamfunns-ting generelt. Vil gjerne ha strøm og innlagt vann også forresten.
Bare les boka dere.
Den er veldig bra! Blitt folkets favoritt, som dere ser!


Første kveld på hytta. Ganske koselig?
Så altså. Christian og jeg dro uten barn til hytta på Dovrefjell. Der ventet hans far og onkel på oss. De tok oss godt i mot med nydelig dekket bord fullt av snop og ymse øl. Det smakte altfor godt etter en lang dag med pakking og kjøring, så det ble kanskje litt mye. Tåler lite øl for tida. Etter passert 40 kanskje? Får fort hodepine og blir dårlig...og det trenger ikke være etter så mye.
Som dere skjønner så var jeg ganske fyllesyk når jeg våknet dagen etter... og det på selveste dagen for det årlige, tradisjonelle skirennet Børstingen!
Rester av løypa....
Ikke så høy i hatten her!
Det er grunnen til at barna ikke ble med.. Det innebærer ikke bare skigåing, men også snøballkasting, vedstabling, pilkast og en del drikking.
Rennet ble utsatt en time grunnet sjaber form på deltagerne, men litt over kl. to var vi klare! Ihvertfall klare-ish. Da hadde vi i forkant jobbet med å legge ut snø i en runde rundt hytta så vi hadde noe å gå på. Ble likevel en temmelig stusselig trasé... Jeg skulle åpne ballet, og gledet meg ikke nevneverdig til det for å være ærlig. Mitt mål var å fullføre uten å spy, noe jeg stilte meg sterkt tvilende til.
Hver deltager åpner sin runde med et egenkomponert kvad, før man skåler i et glass akevitt. Jeg er ikke videre imponert over egen kvad-prestasjon... ble mest fnising over hvor elendig det faktisk var.
Men så var jeg i gang!
Veldig lite deilig å drikke en pils så fort man kan, når man egentlig ikke er i stand til det. Men det gikk. Og jeg beholdt den! Begge gangene!
Og etter drøye 10 minutter var jeg ferdig! Da hadde jeg fornøyd fortært 3 akevitt og to pils, og formen var stigende!
Etter rennet dro vi på Hageseter for et herlig måltid og høytidelig premieutdeling, og til min store overraskelse så vant jeg!?
Mitt vinner-diplom!


Helt utrolig... jeg var ikke raskest (langt ifra), men treffsikkerheten på snøballkasting ga gode resultater. Så da fikk jeg et diplom som henger på veggen på hytta og medalje. En stor ære! Jeg er faktisk veldig stolt.

Nå er vi hjemme igjen. Barna har kost seg med mormor og bestemor, men gjensynsgleden var stor. Savner jo alltid disse barna... I dag tidlig følte jeg ekte lykke, da jeg tusla ned til Tirils seng og spurte om vi skulle lese sammen på senga. Vi satte oss til rette i senga, åpnet gardina så sola skinte på dyna og leste i hver vår bok.... Satt og reflekterte mer over hvor stor jenta mi har blitt, enn å lese i boka. Men det var så utrolig koselig. Har avtalt å gjøre det igjen i morgen :) Så nå må jeg legge meg!
Fortsatt god påske!


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hyttetur fra Helvete!

Hvetebrødsdager

NÅ er vi igang! Tuller ikke!