Familielivet blir oppgradert til versjon 2.0.
Vi har hatt ett fantastisk bryllup! Mer om det og bilder og slikt kommer litt senere...
Men nå tenkte jeg å blogge litt om hvordan det går med vår grandiose rehabilitering av torpet på Finnskogen!
Vi fikk ikke gjort stort på hytta før bryllupet... da gikk all ekstra tid til bryllup bryllup bryllup, shoppe shoppe, planlegge, har vi alt og alt det der.
 |
| Vi prøver å gjøre tunet beboelig for store og små |
Bryllupsreise er for pyser.
Før bryllupet hadde vi faktisk fått handlet og kjørt opp paviljong og rottingsofa, så vi var jo litt i gang. Helt utrolig hvor mye man må forberede seg på å bare komme i gang med arbeidet! Vi har jo ingenting der, så vi trengte madrasser, soveposer, noe kjøkkenutstyr, grill og for ikke å glemme mygg-remedier, mat og drikke.
Nå er det så velutstyrt at vi klarer oss godt der, samtidig som vi prøver å holde det på et minimum siden alt må jo stues bort etter hvert som nedrivingen skrider frem.
Planen er altså:
 |
| Tenk, endelig har jeg fått meg rottingsofa!! Og hengekøye! |
- å rive ned alt innvendig og få frem tømmeret i veggene,
- rive etasjeskillet og få opp nytt tak over soverommene og ha hel takhøyde over stue/kjøkken
- rive opp gulvet og legge nytt
- sette inn nytt kjøkken
- enkel oppussing av bad og tilbygg generelt (skal vi bygge ut noe mon tro?)
- rive ned utvendig panel, isolere og legge nytt, deretter male/beise
- rive ned utvendig tak og legge nytt
- bytte ut vinduer og ytterdør.
 |
| Utsikt østover før hogging |
Og når vi er ferdige med dette om et par år, så vil vi fortsette med å gjøre om det ene skjulet til et gjestehus og bygge en platting på den gamle muren etter hundegården. Også vil vi jo plante frukttrær, bærbusker, kanskje litt poteter og masse blomster etterhvert da. Og rydde generelt på tomta, fjerne en del trær og rusk og rask.
Det er ikke noe problem å se potensialet i stedet, å drømme seg bort og tenke på hvor fint det skal bli!
 |
| Etter hogging: De sju blåner åpenbarer seg! |
 |
| Skrytebilde: se jeg feller trær! |
 |
| Dette bildet har jeg kalt: "Øksa til´n Ivar" |
 |
| FØR: Store soverom |
 |
| Bort med egentlig fin tapet og frem med tømmeret! |
Så langt er vi godt i gang med punkt en. Vi har fått frem tømmeret i store og lille soverom og revet ned etasjeskillet. I store soverom fant vi råte, hurra. En del av det er fjernet, så der blir det etterhvert brystningspanel. I det lille soverommet var tømmeret tørt og fint, men så ligger det også høyere i terrenget.
Vi har også fått fjernet en del trær som stengte utsikten og ikke gjorde noe nytte for seg.
Alt dette har vi selvsagt ikke gjort alene. Mange har vært innom, noen for en kaffekopp og andre for å jobbe, eller begge deler. Alle er uansett velkomne!
Lista over besøkende og hjelpere begynner å bli lang: Mamma, Yvonne og alle gutta hennes, Venche og Frank, Stein, Kari og Leif, Cecilie, Torbjørn og Emira, Bjørn og pappa.
Og til helgen kan vi legge til Geir.
Vi planlegger et siste krafttak før jobb og skole starter. Barna er med de første dagene, det blir kjøring av søppel og handling av materialer. Det er tidkrevende for vi må kjøre til Torsby for å få det gjort, og det tar en halvtime hver vei.
Etter noen dager, kjøres barna hjem til bestemor, og Geir og Bjørn blir med innover til Finnskogen. Så skal det jobbes effektivt i noen dager uten barn til stede. Det gjør det litt enklere. Barna er flinke til å klare seg selv, men det er alltid noen triks på trampolina som de må imponere med, en sommerfugl og vise frem, litt sladring om hverandre eller spørsmål om is...
Når man har barn så er det helt utrolig hvor mange spørsmål man må ta stilling til hele tiden! "Mamma, har noen dødd av å spise for mye is?" Mamma, tror du det finnes noen som har fått 100 barn?" "Mamma, hvorfor er du redd for edderkopper?" Mamma, hvorfor liker barn sukker?" "Mamma, tror du noen har dødd av å falle ned fra taket?"
Det blir mye "mhm, ja.... mamma vet ikke, sånn er det bare.." Fyldige, gode, pedagogiske svar der altså.
For ikke å bare svette inne i det fine været, var det godt å gjøre noe annet: nemlig felle trær. En veldig hyggelig jobb, da det ble så luftig og fint! Også så gøy da! Jeg felte noe middels store grantrær som hindret utsikten østover. Ivar og Bjørn kom senere og fortsatte å felle noen bjørk på tomta, samt å kviste de. Senere kom Yvonne og gutta hennes og ryddet vekk kvisten. Vi er så utrolig takknemlig for all god hjelp!
Men det er jo inne den egentlige jobben ligger... Og der sier jo bildene kanskje sitt. Det som ikke kommer frem, er at man tydeligvis har vært engstelig for at platene i både gulv og vegger skulle falle ned(?), da de var festet med ørten spiker! Pluss en del lim. Bah, en skikkelig drittjobb, men nå er vi over halvveis.
De to soverommene er strippa.
Det samme er halve loftet.
Det blir veldig fint!
Nå må vi bare være smarte fremover i nedrivingsprosessen. Vi må klare å beholde strømmen og kjøkkenet så lenge vi kan, men når barna er kjørt hjem , så blir det nok soving i telt. Frem til nå har vi sovet inne. Først i lille soverom, og så i stua.
Helt ærlig så har vi vært litt engstelige for store finnskogsdyr som tusler rundt om natta. Vi hørte det braka i noen kvister og prusta og grynta litt når vi satt ute en kveld, men vi kunne ikke se noe. Mest sannsynlig en elg.
For senty kvelden etter, hørte jeg det knakk i kvister igjen på baksiden av huset. Og der sto det jommen en stor, ung elg! Den var så fin! Vi måtte inn og hente barna som hadde lagt seg. Elgen var minst like nysgjerrig som oss, og kikket fælt. Den tuslet inn i skogen igjen, kom snart frem igjen for å kikke mer. Så krysset den veien bak noen trær og tittet frem igjen på forsiden av huset. Haha så søt og nysgjerrig. Den var stor, men hadde bare et lite gevir som ikke hadde forgrenet seg noe særlig enda.
Men nå har jo Stein og Bjørn, og tilogmed Tiril sovet på tunet i telt, og de overlevde, så da skal det nok gå greit tenker jeg...
Lista over besøkende og hjelpere begynner å bli lang: Mamma, Yvonne og alle gutta hennes, Venche og Frank, Stein, Kari og Leif, Cecilie, Torbjørn og Emira, Bjørn og pappa.
Og til helgen kan vi legge til Geir.
Vi planlegger et siste krafttak før jobb og skole starter. Barna er med de første dagene, det blir kjøring av søppel og handling av materialer. Det er tidkrevende for vi må kjøre til Torsby for å få det gjort, og det tar en halvtime hver vei.
Etter noen dager, kjøres barna hjem til bestemor, og Geir og Bjørn blir med innover til Finnskogen. Så skal det jobbes effektivt i noen dager uten barn til stede. Det gjør det litt enklere. Barna er flinke til å klare seg selv, men det er alltid noen triks på trampolina som de må imponere med, en sommerfugl og vise frem, litt sladring om hverandre eller spørsmål om is...
Når man har barn så er det helt utrolig hvor mange spørsmål man må ta stilling til hele tiden! "Mamma, har noen dødd av å spise for mye is?" Mamma, tror du det finnes noen som har fått 100 barn?" "Mamma, hvorfor er du redd for edderkopper?" Mamma, hvorfor liker barn sukker?" "Mamma, tror du noen har dødd av å falle ned fra taket?"
Det blir mye "mhm, ja.... mamma vet ikke, sånn er det bare.." Fyldige, gode, pedagogiske svar der altså.
For ikke å bare svette inne i det fine været, var det godt å gjøre noe annet: nemlig felle trær. En veldig hyggelig jobb, da det ble så luftig og fint! Også så gøy da! Jeg felte noe middels store grantrær som hindret utsikten østover. Ivar og Bjørn kom senere og fortsatte å felle noen bjørk på tomta, samt å kviste de. Senere kom Yvonne og gutta hennes og ryddet vekk kvisten. Vi er så utrolig takknemlig for all god hjelp!
Men det er jo inne den egentlige jobben ligger... Og der sier jo bildene kanskje sitt. Det som ikke kommer frem, er at man tydeligvis har vært engstelig for at platene i både gulv og vegger skulle falle ned(?), da de var festet med ørten spiker! Pluss en del lim. Bah, en skikkelig drittjobb, men nå er vi over halvveis.
De to soverommene er strippa.
Det samme er halve loftet.
Det blir veldig fint!
Nå må vi bare være smarte fremover i nedrivingsprosessen. Vi må klare å beholde strømmen og kjøkkenet så lenge vi kan, men når barna er kjørt hjem , så blir det nok soving i telt. Frem til nå har vi sovet inne. Først i lille soverom, og så i stua.
Helt ærlig så har vi vært litt engstelige for store finnskogsdyr som tusler rundt om natta. Vi hørte det braka i noen kvister og prusta og grynta litt når vi satt ute en kveld, men vi kunne ikke se noe. Mest sannsynlig en elg.
For senty kvelden etter, hørte jeg det knakk i kvister igjen på baksiden av huset. Og der sto det jommen en stor, ung elg! Den var så fin! Vi måtte inn og hente barna som hadde lagt seg. Elgen var minst like nysgjerrig som oss, og kikket fælt. Den tuslet inn i skogen igjen, kom snart frem igjen for å kikke mer. Så krysset den veien bak noen trær og tittet frem igjen på forsiden av huset. Haha så søt og nysgjerrig. Den var stor, men hadde bare et lite gevir som ikke hadde forgrenet seg noe særlig enda.
Men nå har jo Stein og Bjørn, og tilogmed Tiril sovet på tunet i telt, og de overlevde, så da skal det nok gå greit tenker jeg...
 |
| ELG! Rett bak hytta! Skikkelig nysgjerrig var den. |
 |
| FØR: Lille soverom |
 |
| Nå koooooosær vi oss |
Bildene Sier vel sitt, så tenker ikke skrive så mye mer.
Syns du det ser fristende ut å komme og hjelpe? Bare å si fra, så skal vi nok få til det!
Og dessuten så oppfører disse bildene seg så rart når jeg prøver å plassere de, så jeg gidder ikke fikle mer. Og det er forklaringen om du syns bildene er litt rotete plassert...
 | ||||||
Mye fint gammelt skit på loftet!
|
 |
| Fjerning av tak/etasjeskiller |
 |
| Dagens høydepunkt: Middag! Ekstra hyggelig med masse gjester :) |
 |
| Ingenting er som et friskt bad etter endt økt! |
Det er ingenting å si på fremdriftplanene. I dag er det 6. sep. 2018 og mye er allerede utført. Ikke minst den store jobben å legge nytt tak, nå er det gjort, og dere venter vel bare på å få begynne til sommeren igjen? Det er veldig spennende å se forandringen på stedet fra år til år.
SvarSlettKari Hasle