tirsdag 4. april 2017

Hyttetur fra Helvete!

Neida mamma, det var ikke et helvete, men det gjorde overskriften litt mer fengende....

Så var hyttetur til Trysil vel overstått, og det ble en tur utenom det vanlige. Jeg nevnte i forrige innlegg at den ene av mine nevøer hadde spysjuken torsdag morgen. Vi er jo optimister (eller alt annet realister) og tenkte at det går sikkert bra!
Mamma, jeg og barna kom først til hytta. Etter å ha løpt jublende rundt i noen minutter (barna altså), følte Hjalmar seg uvel og la seg på sofaen mens jeg og Tiril pakket ut, og mamma prøvde og skjønne hvor på veien søstern hadde rotet seg bort...
Hurra for deg som tørker andres spy! 
Plutselig spyr vesle gullungen Espa-boller utover gulv og sofaputer!
Åh helvete! Verden raser i litt sammen.
Tenker; kanskje det er litt forsinket bilsyke?
Finner bøtte og papir og salmiakk og begynner på jobben som kom til å prege helga.
Eimen av sur mage ligger i lufta når søstern og gutta kommer litt etterpå. På en måte greit at Hjalmar ble syk før de kom, så slapp de å tenke at de smittet oss i alle fall.... Tror vi klarte å ta med smitte selv. For bilsyke var det ikke; Hjalmar holdt det gående hele natta. Kastet opp i senga i søvne og...
hurra...
G U D S K J E L O V var det vaskemaskin der. Den fikk kjørt seg for å si det sånn. Men dessverre var det bare en bøtte og et bad. Og vi var 9 personer.
Hjalmar var i grei form dagen etter og vi hadde en bra dag. Men på kvelden, gikk tre nevøer og søstern ned for telling og hadde en mindre hyggelig natt hvor alt som kunne spys i av boller og  poser ble tatt i bruk (kanskje jeg overdriver litt, men ikke mye!) Da var det søsterns bursdag, så vi klarte å ha hver vår tørke-spybursdag!
Jeg sov jeg, gudskjelov. Og følte meg litt som superwoman siden det virket som jeg var immun.

Så langt var 6 av 9 personer rammet. Bare mamma, Tiril og jeg som var gått fri.
Men hvor lenge var Eva i paradis? Ikke lenge. Søndag, avreisedag, starter med at Tiril kaster opp. Jeg kjenner på en økende uvelfølelse, men velger å overse det, og ønsker bare å komme hjem. Tiril tømmer det meste i magen før vi setter oss i bilen med poser og tørkepapir.
Det går over all forventning! Litt oppgulp i posene, men ingen dramatikk, og innen vi kommer til Oslo føler hun seg i fin form!
Hurra!
Gjensynsgleden med husets patriark er stor! Vi pakker ut med det samme, og når det er gjort, tillater jeg meg selv og falle sammen.
Bah... kvalm og kald og slapp og uvel, you know the feeling. Blir liggende på sofaen resten av dagen og kvelden og kaster opp jeg og. Samtidig som jeg får melding om at mamma også har gått ned for telling etter at hun kom hjem. Så da klarte vesle hr. magevirus å slå oss ut alle mann gitt!
Et studie i smittekjeden jeg skal med meg tilbake i undervisningen. Ikke så galt at det ikke er godt for noe. (mitt favorittordtak, som får meg gjennom mye motgang)
Men vi fikk gått litt på ski, og kost oss med  god mat (selv om vi helt klart spiste mindre enn beregnet..) og barna koste seg veldig sammen. En tur vi alle vil huske lenge.

Var plass til litt kosestund med spill innimellom magevrengingen


Fikk tilogmed gått på ski! Vi var jo heldige med været, tross alt!








Sjekk alle hyttene da!







De er vel ca 100 år siden jeg var i Trysil sist, men herregud så svært det er der! Det er jo som en by! Vi bodde i en leilighet i en firemannsbolig i utkanten av feltet. Men hyttene ligger jo omtrent oppå hverandre! Ikke helt min greie... Fint å være der for en helg, men å ha egen hytte der kunne jeg faktisk ikke ha tenkt meg. Så er jo vi ganske sære da. Vil lengst mulig unna folk. Hytta i Finnskogen er perfekt. Helt alene i skogen.
Og når man snakker om skogen og feltet... Jeg er ikke videre imponert over kreativiteten til Hedmarkingene når et kommer til stedsnavn! Mellom Trysil og Elverum kjører man stort sett gjennom skog. Og der så jeg skilt med fiffige navn som "Skogen" og "Feltet", og det fantastiske "Bergeberget".
Kløktige folk.

Vel, det var turen, kort oppsummert. Borte bra, men hjemme best.
Neste helg skal Christian og jeg en tur til Dovrefjell og gå det tradisjonsrike skirennet "Børstingen". Mulig det blir oppkast der og, men av en litt annen art. Hvis du er heldig skriver jeg en rapport om den turen også.
Nå må jeg gjøre nyttige ting.
Hadet!
Hva skal vi kalle feltet til venstre? Hva med Feltet? Og berget på høyre side da? Artige folk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Torpet, sesong 7, episode 1

 Okey, denne "sesong ditt, episode datt"-ideen min funker dårlig. Ble ikke noe skriblerier i forrige sesong, så vi hopper elegant ...