En liten fortelling om levering i barnehagen

Jeg har sett lyset. Jeg har lært meg å ta i bruk en oppfinnelse som har revolusjonert min hverdag!
Brodder!!
I love them.
De hever meg over de andre stakkarene uten brodder. Der de klorer seg fast til det de finner, og oppfører seg som Bambi på isen, strener jeg som en superhelt forbi! Når de måpende ser på meg, fulle av beundring, letter jeg litt på den ene foten og viser stolt fram Broddene. Samtidig som jeg smiler klokt og sier "brodder!"
Noen er frekke og begynner å snakke om alderdom, men det blåser jeg bare av. For jeg går, og de står! HAHA! Jeg vinner!
Mens andre ser på meg som en stor inspirasjonskilde og sier henrykt "Det må jeg skaffe meg!! Det er GENIALT!!"
I know....
Må innrømme at de egentlig ikke er mine. Fikk låne de av en venninne da jeg var gravid for å komme meg opp bakken til barnehagen. Det er rene "Mördarbakken". Bratt og isete og jævlig.
Og dytte en søskenvogn med barn opp der, på isen, uten brodder...sier seg selv at ville ALDRI ha gått.
Noe som leder meg over til mer genialitet fra undertegnede; vi har skivebremser på vogna vår, og håndbrems. Men vaieren var fallt ut av festet, så bremsene virket ikke.
Det er jo ikke noe problem når man går oppover, men da jeg skulle ned igjen - og dette var før jeg begynte med broddene - og Hjalmar satt i vogna, føltes det veldig ut som et kamikaze-prosjekt å sette utforMini-Korketekker'n.
Nød lærer naken kvinne å spinne, så da klødde jeg meg litt i hodet (ikke mye) og rett og slett fiksa bremsene! Må innrømme at jeg skvatt litt da jeg merket at de faktisk virket etter at jeg hadde tuklet med de. Så da kom vi vel hjem den dagen og!

Nå er begge gullungene i barnehagen. Endelig! Hjalmar begynte i forrige uke, men ble selvsagt syk etter 3 innkjøringsdager, men nå er han back in business for fullt!
Og mor er hjemme. Og blogger og gjør det som faller henne inn. Hihi.
Har masse å gjøre da! Har ikke begynt på julegavene enda.
Har masse jeg vil lage, og så må kjelleren ryddes (det evige prosjektet), bilder sorteres, hus vaskes... Bli'kke kjedelig.

I går var det St.Lucia og jeg fikk en forsmak på morgninger med deadline.
Stress!!
Barna skulle i være i barnehagen kl 08, og Luciatoget skulle gå kl 0815. Vi våknet kl 07 (selvsagt... nesten ny sove-lenge-rekord) og derfra ble det bare stressstressstress med frokost, kle på, bæsjebleier, matpakker, finne hvite trøyer... Stappe hylende unger i vogna mens mor prøver å roe ned blodtrykket med å synge Luciasangen... Glemmer sekkene, henter sekkene, finner ut at jeg må ha regntrekk, henter det, så stresse opp den tidligere nevnte bakken til barnehagen. (Gudskjelov hadde jeg på brodder)
Alle velorganiserte foreldre står ute og venter på sine håpefulle, mens jeg haster forbi. Idet jeg kommer til døra, kommer alle syngende ut, med lys og glitter og full pakke.
Pulsen min løper avgårde i 150 tipper jeg.
Tiril ut av vogna, hjalmar får bare sitte der og glo. Trenger meg fram i toget og finner Tirils avdeling, dumper henne der og presser meg fram til vogna igjen - til en måpende Hjalmar.
Faen! Den hvite trøya! Finner den fram og trykke den ned over Tiril i det hun passerer oss, samtidig som jeg knytter på litt glitter.
Sånn!
Jeg klarte det! (for å sitere Tiril som begeistret roper det hver gang hun gjør noe selv)

Her er beviset:

Så var det inn å varme seg litt med gløgg og lussekatter:

Og det var det.