The waiting-game

Tikk...takk...tikk...takk...tikk...takk...
Så har det blitt 22.juni. Det er akkurat 2 måneder siden jeg ble operert. Etter operasjonen har jeg snakket møtt legen en gang, det var 31. mai.
Da fikk jeg vite at jeg skulle under vingene til Ullevål innen to uker. Det var slik jeg forsto det ihvertfall. Men nå stoler jeg ikke helt på oppfattelsesevnen min for tida.
Jeg ringte Ullevål i forrige uke. Da sa de at de hadde mottatt henvisningen min, og at behandlingen skal starte i juni.
Jaha, okey... da hører jeg vel noe snart da?

Så ringte jeg i går. Da var det først litt sånn: "Du må jo vente en stund etter operasjon før du kan begynne med stråling"
"Jeg ble operert 22 april. Skulle tro såret har grodd nå."
"Javel, men det tar den tiden det tar, det står at du skal starte i juni."
"Ja, og nå er det 21. juni... Jeg bør vel få nærme beskjed snart? Siste dag i juni, er vel også juni, men ærlig talt..." (det siste sa jeg ikke, bare tenkte)
Så kom jeg til en koordinator som bare: "Hmm skal vi se, må bla litt her... hmm .... jeg må ringe deg opp igjen..."
Okey??
De  ringte ikke opp igjen i går, og jeg ga dem til kl 12 i dag uten at jeg hørte noe, så nå ringte jeg tilbake.
Da hadde hun visstnok fått et notat av en lege som hun hadde ventet på. Det viste seg da at de har fått henvisningen nå (?! de sa jo i forrige uke at de hadde fått den??).
Men i hvertfall, hun sa legene vil vurdere den i ettermiddag og hun ringer meg opp igjen i morgen. Hun skulle legge en lapp om det.
Okey.
De har surra litt altså. Henvisningen lå fortsatt på Radiumhospitalet. Rart at de sa i forrige uke at de hadde fått den da?
Jaja.
Det går bra.
Jeg kan vente litt til.
Kanskje jeg ikke har kreft likevel. Glemmer det litt. Den er jo operert ut. Så hva er igjen egentlig? Litt kreftsmuler? Rusk og rask som skal stråles bort?
Skal bli godt å få snakke med en onkolog. Jeg vil vite alt jeg kan om diagnosen, om tablettene, om strålingen, om videre oppfølging...
Jeg mener ikke å gjøre meg selv så veldig til offer her, det går bra med meg, men man blir kanskje litt tussete i hodet av å gå for lenge uten mer konkret kunnskap om sin egen tilstand?
Har alle kreftpasienter det sånn? Jeg har liksom ikke ordentlig kreft. Jeg blir ikke skalla og kjempesjuk. Gudskjelov! Men det er fortsatt kreft altså?
Hvis den ikke hadde blitt operert bort, hadde den omsider tatt livet av meg da? Om 20 år eller noe? Har jeg bablet om dette før?
Kan godt tenkes...

I går var det bakgårdsfest og i dag er det avslutning for min førsteklassing. Og i morgen er det avslutning på jobben min. Da skal jeg innover og være med elevene mine og kollegaene mine. Det blir fint. Har laget quiz og kjøpt premier og blomster. Å bake er ingen vits da 80% av elevene faster pga Ramadan. Ellers hadde jeg gjort det da. Tror jeg.

Jeg føler meg ganske normal igjen. Ingen store forandringer etter at jeg begynte på Tamoxifen. Var veldig fysisk svak i en periode, noe som kom tydelig frem da jeg begynte med litt yoga igjen...
Før jeg fikk diagnosen var jeg flink og trente litt yoga hjemme. Hadde ganske god fremgang tilogmed!
Men da jeg var klar for å prøve igjen for noen uker siden, ble jeg faktisk litt sjokkert over hvor sørgelig svak jeg hadde blitt... Klarte ingenting! Var bare fiskeboller i armene mine, musklene var ikke-eksiterende!!
Krise!!
Men jeg har trent og trent, ikke mye, bare 15-20 minutter nesten hver dag, og jommen har det effekt! Er ikke bare fiskeboller lenger!!
Om du ønsker å sjekke ut yoga-programmet, er det bare å trykke her.
Jeg gjorde første del av programmet i flere uker, før jeg følte at jeg mestret det godt. Begynte på del 2 i går, og tar derfor en hviledag i dag... Var helvetes slitsomt!! Shit! Men gleder meg til det går lett, da begynner det å ligne noe! Men fremgangen kommer ganske fort, og dermed holder man motivasjonen oppe!
Men det er litt irriterende når superyoga-mennesket Erika snakker uanstrengt mens hun står i dødelige tunge stillinger hvor jeg pruster og banner og kanskje til og med må kaste inn håndkleet.
Men, men... t å l m o d i g h e t  må man ha.
Og det begynner jeg å bli god på nå.