Happy new year...

I seng kl 01 og våken igjen fra kl 0410...
Kjempetoppers med små søte gullunger...
Jaja, er vel en del av "pakka". Helt fra jeg var relativt liten og satt barnevakt for småsøstre, er det dette jeg har grudd meg til: å måtte stå opp grytidlig hver eneste dag så lenge barna er små! Det er jo egentlig helt umenneskelig for et menneske som lett kan ligge til kl 11. Har faktisk tenkt mye på det...og fundert om det å bli foreldre er som å være barnevakt 24/7. Men det er det gudskjelov ikke. Det hadde vært umennesklig!!
Men morgentimene går faktisk merkelig fort. Etter forgjeves forsøk på trøsting, sto jeg opp med størstegullet kl 0530 eller noe. Og nå er jo klokka over 7! Vel... tiden har kanskje ikke flydd avsted, men det går forover ihvertfall. Tenker det snart er tid for vaktskifte, så går jeg og legger meg igjen.

Men nå må jeg følge med litt her: noen driver og heller ut vann på bordet og gnir grøt utover duken... hmmm. På tide å vaske duken ser jeg. Jaja, orker ikke stresse med det.

Døgnrytmen blir jo litt spennende av å ha to små barn. Sent i seng, fordi jeg må amme ferdig lilletassen. Så er det jo som regel litt amming om natta, og nå har altså storesøster begynt å våkne i 4-5 tiden. Hun pleier å sove, men det er vel flere tenner på gang (noe vi konkluderer med hver gang det er noe avvik fra rutinene). Men dagen starter jo uansett rundt kl 07 pluss-minus. Så er det formiddagslur fra ca kl 11, og da er det fristende å ta igjen for litt tapt søvn. Så sover man kanskje en time eller to, og står opp i 13-tiden og føler at dagen bare har gått - til tross for at man var oppe i otta.
Huset ser ut som et bombenedslag, man glemmer å mate og man glemmer å spise og klør seg i hodet over hvorfor man har kort lunte og barna skriker.

I forrige innlegg skrev jeg jo hvor fantastsik det var med familielivet. Og det er jo det. Jeg tror klokkeslett for når jeg skriver har litt innvirkning på vinklingen her. Nå er klokka snart 0730, og forrige innlegg skrev jeg vel på kvelden, mens barna sov og det var fred i huset og man kunne lene seg tilbake og gomle på en trokia.

Der ja! Nå grines det fra lillebror også! Signalet for vaktskifte! Ikke meg imot nå: betyr at jeg kan legge meg og amme, mens far i huset må ta seg av denne grøtgrisen på min venstre side.
Morn igjen.