Det er hardt å være mor til to små gitt! Har jo omtrent ikke alenetid, derfor er det litt stille her nå... Enten henger det en i puppen, eller så er det mating, leking, bleieskift, husarbeid.... for ikke å glemme at jeg også må fores og vaskes innimellom.
Men det går jo bra! De er jo så snille. Tiril bare koser med lillebror, og smiler søtt hver gang hun ser han. Hun er litt mer morsk når jeg ammer, men ikke så mye. Jeg er imponert!
Og amming blir det mye av... Herregud som han spiser! Har jo fått DE hyllene!! kan ikke huske at de ble så sprengte sist, men det ble de sikkert. Og når man snakker om sola... nå begynner det å pipe borti sofaen her. Får skrive litt fort!
Men er jo glad jeg har melk da! Selvom det sikkert lukter surt meieri av meg om dagen...
Får skrive mer siden, men alt er bra med vår lille kjernefamilie.
Står fortsatt litt fast på dette med navn da....
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Den evinnelige kreften
Må vel si noe om dette tilbakefallet av kreft. For jeg tror ikke jeg har skrevet om det før...? Vel dette er typisk da, glemsk og surrete. L...
-
Altså, denne smarte ideen jeg hadde om å dele torp-oppdateringer inn i sesonger og episoder funker litt dårlig.... men får bare fortsette d...
-
Så skjedde det som ikke skulle skje: et mulig tilbakefall av kreft. Helvete. Tøffer meg litt når jeg skriver dette og prøver å distansere me...
-
Kjøkken revet ut. Ikke veldig koselig nå... Som alle vet så er det pandemi, noe som legger en aldri så liten demper på det å ha torp i Sveri...
Ja men, kan dere ikke kalle ham Bjarne? det heter hakkespetten som spiser meisboller på hytta vår i Svinndal! (uten sammenligning forøvrig!) Frank
SvarSlett