Hverdagsfunderinger

Har i grunn mye småplukk på hjertet i dag. Både frustrasjoner og funderinger.
Jeg begynner med den som står rett foran nesa mi: Hvor i all verden skal jeg sette støvsugeren?? Hvor har folk den, når man ikke har noen rotebod i leiligheten? Jeg gidder jo ikke bære den opp og ned fra kjelleren! Da blir det ihvertfall aldri støvsugd her! Må finne på noe lurt... Dytte den inn i klesskapet eller noe.
Vi har jo fått oss så fin leilighet nå, men èn ting mangler den: en liten bod/skap til vaskebøtter og støvsuger, strykebrett, tørkestativ og denslags. Jaja. Man kan ikke få alt her i verden, men føler jeg er ganske nærme!

Dagens desidert STORE frustrasjon er søknaden om permisjonspenger til NAV. Kjenner at jeg ikke orker å skrive så mye om det, for jeg kollapser helt når jeg tenker på det. Ja, det er lite jobb for alle de pengene de er så greie å betale oss, men det er bare verdens desidert mest grusomme oppgave! Også må jeg avtale med jobb for å møte de og ordne opp i dette skjema-søknad-velde. Avtale ferier og blabla. Urkh... Vet ikke hvorfor det føles så uoverkommelig å få gjort dette, men det ER det. Satt med det i går kveld, og magen knøyt seg i kynnere.. og i dag når jeg skulle printe det ut, og pc og skriver ikke ville samarbeide.... ja da holdt jeg rett og slett på å kollapse. Igjen.
Så har ikke blitt ferdig. Får vente til den tekniske av oss er hjemme. Men dette stresser meg... Er i uke 34 allerede, og har enda ikke fått det avgårde. Lovte meg selv at jeg skulle være flink å få det gjort tidlig denne gangen, så jeg slapp å bli plaget med det. Men dengang ei. Går vel bra...

Har roet ned nervene litt med å flytte bøker inn i vårt nye skap i stua. Det er jo litt hyggelig. De fleste bøkene blir i kjelleren, mens de som er fine å bla i, og som jeg faktisk kunne tenke meg å lese, får æren av å stå på stas i stua. Har jo så sinnsykt mye bøker (bokklubbgaver!) så ga bort en hel haug til loppemarked i høst.
Apropos høst: tok noen nydelig bilder av lille klompen  vår på vei til barnehagen her forelden. Er det ikke nydelig?

Jeg satt jo for en tid tilbake og lurte fælt på hvilken mobil jeg skulle kjøpe. Vel, jeg har tatt et valg (WOW!) og vinneren ble Sony Ericsson (som jeg forblir trofast mot) Xperia X10 mini. er faktisk ganske så fornøyd :) Uvant å skrive sms på skjermen, men det går. Den er ikke så liten at du kløner deg ihjel. Digg digg digg med ordentlig mobil igjen!

Jeg har lenge revet meg i håret over mangelen på snekkerbukser både på nett og i butikker. Har søkt og lett overalt. Spurt i alle butikker, søkt på QXL, finn.no... you name it. Mannet meg opp og tok et siste søk på google, og hva skjer!? Plutselig finner jeg den perfekte nettbutikken for snekkerbukser i ymse variasjoner!! Har jo søkt på google en million ganger, men brått slo den til gitt! Så jeg bestilte en bukse, fikk den i poste, og guess what!? Den passer!! Tenk, at man skal få lov til å ha litt flaks av og til også. Så den har blitt mitt nye favorittplagg, går med den hele tiden og ser litt ut som en vaggende teddy med pistrete hår.

Dette er buksa jeg bestilte :)

Sliter litt med ettervekst av babyhåret som falt av da jeg ammet Tiril... Det tyter ut ved tinningene og vil liksom ikke høre på meg i det hele tatt. Jaja, snart lue-tid, så slipper jeg å tenke så mye mer på det.
Ja, må jo så klart dele denne snekkerbukse-nettbutikken med dere da! Kan jo hende flere ønsker seg dette geniale plagget! Det er litt morsomt... noen ganger har Tiril og jeg på oss nesten helt like klær..hihi :)
http://no.snekkerbukse-online.com/
Sånn, værsågod :)

De tar bilder i barnehagen i dag. Så Tiril har fått på seg en av mine gamle kjoler. Man får jo aldri brukt disse søte kjolene, så må jo bare slenge de på når man kan, og dette var en fin anledning. Jeg tror hun syns selv at hun ble fin, for med en gang jeg tok den på, gikk hun til speilet og ville se. Smilte fra øre til øre når hun fikk se seg selv. Det gjør hun jo forsåvidt alltid, skjønner henne godt jeg.
Hun sov helt til kl 0730 i dag! det er luksus det!! Jeg våknet kl 07 og måtte gå og sjekke at hun pustet... Man blir litt koko... I går våknet hun nemlig kl 05! Men vanlig tid er litt over 06. Føler meg SÅ uthvilt i dag! Dusjet jo tilogmed før hun våknet! Miraklenes tid er ikke over.

Men nå har jeg skrevet langt nok tror jeg. Du har vært flink om du har lest alt dette. Jeg babler jo bare i vei, morsomt om noen gidder lese syns jeg! Og enda morsommere med kommentarer!