En av livets milepæler

Man opplever mange såkalte milepæler i livet.
Som første skoledag, konfirmasjonen, et eventuelt frieri, graviditet, første gang man arrangerer jul hjemme...
Vi hadde en i dag. Vi var på vårt første foreldremøte.
"Er det så spesielt da?" spør du kanskje, men for meg var det det.
Foreldremøte. Har smakt på ordet flere ganger. For meg er det selve manifestasjonen på at jeg har trådd inn i de voksnes rekker. Jeg har blitt en forelder, og det har gitt meg innpass i en ny verden hvor man sitter med andre foreldre og snakker om barnas hverdag og utvikling.
Veldig voksent. Litt kjedelig og ganske hyggelig.
Vårt barn er selvfølgelig eksemplarisk! (hvem ville sagt noe annet om sin Håpefulle?)
Vi fikk se hennes første kunstverk, laget i dag - som bestod av papirbiter i vakre farger limt utover et blått ark. Herlig kaotisk og en fryd for øyet! Det første av noe som vel kommer til å bli et sammensurium av krøllete barnekunstverk fremover...
Nå ligger den lille kunstneren og sover søtt på sitt eget rom. Dette blir hennes andre natt der, og det går over all forventning! Det er ikke helt ferdig der, mangler litt møbler og sånn, men vi har lys og en seng og et laken for vinduet. Kommer langt med det! Måtte vekke henne kl 0930 i dag, så ble litt bekymret for om det kunne være noen gasser der inne fortsatt, men det er jo evigheter siden vi malte der nå!! Hun er vel bare litt sliten...
Får se hvor lenge hun sover i morgen.
Da skal mor kose seg hos frisøren :) Det blir deilig.
Eller... det er en ting jeg alltid tenker blir deilig, men når jeg sitter der syns jeg alltid de kunne ha litt snillere belysning så jeg så litt lekrere ut der de grer håret mitt i allverdens kjipe frisyrer. Frisøren kunne hatt kortere negler når hun vasker håret mitt, stolen kunne vært mykere og det er i grunn ganske kjedelig.