Litt mer om frisører...

Da var jeg vel i havn med et relativt vel overstått frisørbesøk.
Men jeg gjør meg noen tanker rundt dette... Det første jeg må få ut av systemet er hvor anderledes fargen ser ut i speilet hjemme kontra i frisørens speil! Det var karamell hos frisøren, hjemme er det rett og slett mørkt. Mystisk.
Men jeg tror jeg lar det gå. Kanskje fint å være litt mørk (og vi snakker bare ettervekst)
En annen litt mystisk ting jeg tar meg selv i å gjøre før jeg drar til frisøren, er å style meg litt ekstra. Litt mer sminke (for ikke å se ut som et lik i frisørstolen) og et litt mer gjennomtenkt antrekk enn vanlig. Sikkert for å vise frisøren "hvem jeg er" - "se, jeg er ganske kul, selvom jeg vralter bortover og føler meg egentlig som en kjedelig kjerring om dagen". Så det ble en leopardmønstret topp jeg aldri bruker (mest fordi min kjære får "Laila-vibber" av den, mens jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg blir litt mer Gwen Stefani-kul) og Doc Martens.
Men hva er vitsen? For hva skjer 2 sekunder etter at du har gått inn til frisøren? Jo, du får dette store fine svarte burka-lignende stoffstykket surret rundt deg.
Jaja, kan jo hende de fikk et kjapt glimt av personligheten din før du ble svøpt i frisør-linnet...
Men nå er det gjort. Over tusen kroner er brukt på noe de færreste ser noen forskjell på. Skit i det, vi snakker om selvfølelse her! Det kan man ikke sette pris på! (standard unnskyldning...)

Lille prinsessa på erten våknet forresten til vanlig tid i dag, dvs kl 0600. Så da er hun kanskje ikke gasset sløv likevel. Og godt er det. Og for første gang var hun litt motvillig til å forlate mors fang ved avlevering til barnehagen. Hm.
...og det skulle ikke mer til før jeg ble avsporet igjen: Dette med preposisjoner er vanskelig. Er det avlevering til eller i barnehagen? Er man på Dombås eller i Dombås?
Der fikk dere litt å tenke på!